Home » Americana »Rock » Currently Reading:

Howard Iceberg & The Titanics – Welcome Aboard

juli 4, 2011 Americana, Rock 6 Comments

Kjære venner! La meg presentere: Howard Iceberg.

En mann som her i landet er fullstendig ukjent, og som av merkelige årsaker heller ikke har noe stort navn i USA. Med unntak av hjembyen Kansas City, der det i forrige uke ble avholdt et hyllestshow under navnet «Raising the Titanics, An Evening with the Music of Howard Iceberg» – med over 50 musikere som gikk sammen for å spille sine favoritter blant Howard Icebergs fantastiske repertoar. Samme dag slapp han også den sju cders boksen «Welcome Aboard».

La meg spole litt tilbake og komme med litt utfyllende informasjon.

(English speaking readers, here’s a corrected english translation that makes a bit more sense than Googles attempt.

Og jeg beklager på forhånd at dette har blitt bloggens til nå lengste artikkel – men det er vanskelig å begrense de gode ordene når Howard Iceberg skal beskrives.

Howard Iceberg

 

Jeg ble første gang presentert for konseptet Howard Iceberg da jeg møtte Pat Tomek, trommeslager i The Rainmakers for første gang. Jeg hadde på meg en «No Depression» t-skjorte, og noe av det første Pat sa til meg var at «har du hørt om Howard Iceberg? Folkene i No Depression er store fans».

Og dermed var nysgjerrigheten min pirret. Pat fortalte om en musiker og låtskriver som kontinuerlig skrev låter og spilte dem inn i studioet hans, for å få mest mulig ned på teip i det Pat omtalte som «skisseform».

Da The Rainmakers var trygt hjemme i Kansas City, sendte Pat meg en bunke cder med låter, i forskjellige tapninger. Og den følelsen av å høre Howard Iceberg for første gang er bortimot ubeskrivelig.

Mannen som omtales som «Kansas Citys Rock-Shaman» heter egentlig Howard Eisberg, og på dagtid er han en vellykket og meget opptatt advokat. Han fylte 64 år i mai, og begynte ikke å skrive sanger og opptre før han var 30 år gammel. Og på den tiden har han skrevet over 800 låter. Hvorav ca. 500 kun eksisterer som enkle skisser med Howard og gitaren, innspilt i Pat Tomeks studio.

De resterende 300 har litt mer kjøtt på beina, og har et stadig endrende musikerklientell – backingbandet The Titanics har hatt en lang lang rekke musikere innom – over 70 stykker skal ha vært innom prosjektet og alle har satt sitt preg på de låtene som har fått en mer omfattende behandling i studio.

Prosjektet kaller han «The never-ending recording project», og teller som sagt omkring 800 låter. 105 av disse kommer nå ut på 7 cder i den massive utgivelsen «Welcome Aboard».

Howards skisser

Howard forteller også at han stadig skriver nye låter, og at det ikke er uvanlig at han skriver en ny låt hver uke. Noe som skulle bety at han fort kan komme opp i 50 nye låter i året. Og det å skrive mengdevis av låter er en ting, men det som grep meg da jeg for første gang satte på cden Pat hadde sendt meg, var kvaliteten på låtene og for min del det viktigste – tekstene!

Først og fremst så høres Howard Iceberg ut som en Dylan i perioden rundt «Blood On The Tracks». Han skriver låter som jeg ikke nøler med å plassere i landskapet rundt Dylan, Townes Van Zandt, Warren Zevon og Neil Young. Innholdet er nok en grunn til at jeg vil trekke frem Bob Dylan.

For Howard skriver om mennesker, og forhold mellom mennesker på alle plan, om hvorfor vi gjør det vi gjør – og stiller ofte spørsmålene du har tenkt, men ikke klart å sette ord på. Alt på en måte som Dylan var så sterk på i perioden rundt «Blood On The Tracks».

 

For eksempel kjærlighetssorg i den fantastiske «Tattoo» (vol.3):

«I won a hundred dollars in the lottery
I’m going to the tattoo parlor
to put your mark on me

It could ble like a flaming arrow
Tearing through my heart
To show the world how I feel
Now that we’re apart

No I don’t want to paint your picture
That would be unkind
And hard to look at if I capture
what’s inside your mind»

 

Howard skriver rett og slett bitte små romaner på ca.  4 minutters lengde, der du får ta del i livet til karakterer som males så sterkt og klart at de før låten er slutt står frem som virkelige personer man i mange tilfeller kunne tenke seg å møte…

«Sweet and Sentimental»:

«Her heart’s as big as a Lincoln Continental
She’s so sweet and sentimental.
… …
She’s tattooed and ornamental
She’s so sweet and sentimental.»

Live er han stadig på jakt etter direkte kontakt med publikum, og som frontfigur har han kultstatus i musikkmiljøet i Kansas City. Han spiller gitar på sin helt spesielle måte, med gitaren liggende omtrent som en dulcimer – uten at den er stemt som en dulcimer.

Howard har sin egen måte å spille gitar på

Etter å  ha hørt og lyttet og lyttet og hørt på disse låtene, så måtte jeg ha mer, og fant Howards eneste kommersielle utgivelse på eBay; platen «Hindu Equations» som jo er et glitrende produkt – om enn med litt mangler på produksjonsfronten.

Og min ærlige og dønn oppriktige mening er at hvis Howard Iceberg tok med seg 15 av sine sterkeste låter i studio, sammen med bandet som nå utgjør The Titancis – og fikk inn T-Bone Burnett som produsent, så ville verden sitte igjen med en av de aller aller sterkeste albumene i moderne rockhistorie.

Da jeg kontaktet Howard og nevnte akkurat dette, så forteller han meg at han har rett og slett ikke tid til å polere låter i studio. Når jeg leser litt andre kilder så forstår jeg også at han tidligere har vært frustrert rundt prosessen med å spille inn «Hindu Equations» og den planlagte oppfølgeren som endte opp med å bli den selvutgitte «Final Fade», en av de 4 selvutgitte cdene hans, en prosess som også teller 3-4 kassetter som han ga bort til fans på konsertene sine. En annen av disse er «November Nights», som er en støtte-cd for musikervenn i Kansas City. Den kan du faktisk høre i sin helhet på Spotify.

Han sier også til Musikkbloggen at låtene han har laget anser han nå som skisser som han håper andre kommer til å jobbe videre med når han en dag legger opp.

Og det er som sagt låtene som er viktige her, siden produksjonen i en del tilfeller som sagt er på skissestadiet. Men skisser eller ikke, tekstene er like intenst direkte samme hvordan musikken høres ut.

Det er dessuten viktig å ikke undervurdere medhjelperne hans her, blant alle som har vært en Titanic så finnes det utrolig dyktige musikere. Og det som for tiden er hans faste band; Scott Easterday, Gary Paredes, Dan Mesh og Pat Tomek er fantastisk flinke folk som virkelig kler konseptet til Howard.

Alle de som dessuten har bidratt på de syv cdene har satt sitt preg på låtene på hver sine måter, og det er til tider imponerende nivå på mye av dette!

De syv cdene i den store boksen «Welcome Aboard» er løst delt opp i forskjellge temaer, og har alle hver sin lille røde tråd som kan følges gjennom hver enkelt cd. Musikkskribent Danny Alexander har skrevet fantastiske linernotes, og guider oss komfortabelt gjennom låtene på hver cd, som setter Howards tekster i kontekst.

CD1 har han kalt «Lonesome Town», og den starter med en låt som er perfekt beskrivende for hele dette prosjektet.

«I’ve been working on a project so big,
I can’t get it out of my room.
I thought that it would be like a monument to me,
turns out it was only a tune.»

Den fantastiske «In This Lonesome Town» følger opp, og duetten med Abigail Henderson er ikke bare en av de beste låtene på denne plata, men en av de nydeligste låtene jeg har hørt.

Fra et snev av country så sklir vi elegant over i møkkete, tøff rock i «L.A. When You’re All Alone», som på overflaten handler om alle menneskene som drar til Hollywood og California for å bli stjerner – men som kanskje også sier vel så mye om mennesker og ensomhet.

«There’s nothing quite as cold
as LA when you’re all alone»

Trygt tilbake i americanaland så får vi den nydelige «Because Of You», en duett med Royal Scanlon – som er en låt som er stødig plassert i Dylan-land anno Nashville Skyline.

En låt om nerver og angst, «Nervous» der han lister opp store og små problemer, er neste godbit – og på en humoristisk måte setter Howard søkelyset på angst og tvangstanker hos karakteren i sangen.

«Honkey Tonk Jamboree» er et godt eksempel på at en del av låtene er skisser, da det her er veldig mye som foregår – og det er ikke alt som henger sammen. Teksten er likevel glitrende, selv om den blir litt overdøvet av instrumenter som ikke helt har funnet sin plass enda. Men dette er da også noe av det spennende med Howard Iceberg, vi får delta i prosessen, og låtene blir til mens vi tar turen gjennom platen sammen.

«I used to be a wrestler
wrestled with the truth
but the truth would win every time»

…synger han i «The Wrestler». Og følger opp med en historie om tap av håp og tro – der sannhet spiller hovedrollen, og et orgel og den kvinnelige stemmen er birollene som løfter denne låten til et av de absolutte høydepunktene på denne platen.

Ensomhet er et tema som vi stadig kommer tilbake til på denne platen, og i «Lonely For You Love»  er det mer spesifikt og handler om søken etter kjærlighet.
Platen har jo ikke fått tittel «Lonesome Town» uten grunn.

«Dark Samba Blues» forteller oss om hjertesorg, etter et stormfullt forhold til en kvinne som var over karakterens naturlige stand.

I den Dylanesque «Kathleen», som gjerne kunne vært søsteren til jenta fra the North Country eller plukket fra «John Wesley Harding», finner vi en av de beste linjene på platen. En jeg også observerer linernotes-forfatter Alexander har hengt seg opp i. Noe som ikke er rart. Dette er poesi!

«once upon a time, time stood still.
Then they put it all in motion.»

«She’s Just Right» er en herlig låt om den dansende jenta som du plutselig ser i en vilkårlig bar. Du ser at hun er forfulgt av mørke skyer som venter utenfor døren, men akkurat her og nå så er hun «Just Right!».

Riffet fra Dylans «Silvio» er løftet rett opp på toppen av den herlige «Baby’s Got A Dark Side». Herlig ironisk om jenter som ikke er helt som de ser ut på utsiden.

En country-ish ballade er neste ut, og duetten med Sara Swenson i «Playin’ Hard To Forget» er rett og slett fantastisk. Nok et høydepunkt, og ikke minst på grunn av den deilige gitaren som akkompagnerer de to vokalistene.

Platens absolutte høydepunkt er den herlige «Calling You Back», der hovedpersonen jakter på en tapt kjærlighet – og samtidig byr på linjer som dette;

«Time has not been good to me,
’cause I always see everything I left behind
… …
callin’ you back, back to the past»

Siste spor er «Our Last Night», som er en historie om et par på bruddets rand, der han sette ord på tanker de fleste har hatt på et eller annet tidspunkt i et forhold som er på vei utforbakke…

«is this our last night?
our last kiss?
our last touch?»

Så, kjære venner. Gjør deg selv ditt livs største tjeneste allerede idag: Bli kjent med en av musikkverdens best bevarte hemmeligheter. Lytt til Howard Iceberg og bli oppslukt av hans fantastiske univers først som sist.

Kjøp «Welcome Aboard Volume 1-7″ på iTunes eller på Bandcamp (anbefalt)

Hør «In This Lonesome Town» (vol.1)

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «The Wrestler» (vol.1)

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Callin’ You Back» (vol.1)

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

…og under bildet finner du en video av «Sweet & Sentimental» som dukker opp på Volume 6.

Howard Iceberg & The Titanics. Scott Easterday (bass & vokal), Gary Paredes (gitar & vokal), Howard Iceberg (vokal & gitar), Dan Mesh (gitar & vokal), Pat Tomek (trommer).

«Sweet and Sentimental»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

 

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: ,


Currently there are "6 comments" on this Article:

  1. [...] finner du på Howards fantastiske boks «Welcome Aboard». Du kan kjøpe boksen, enkeltcder eller enkeltlåter på Howards Bandcamp. «The Ron Express» [...]

  2. [...] finner du på Howards gigantiske boks «Welcome Aboard«. Du kan kjøpe boksen, enkeltcder eller enkeltlåter på Howards Bandcamp. «Hotel [...]

  3. [...] "650", "418", "9.0.0", false, this.flashvars, this.params , this.attr ); } } WT2_2.start(); Musikkbloggens anmeldelse av «Welcome Aboard», Kjøp «Welcome Aboard» på Bandcamp, Besøk Atlantic [...]

  4. [...] Howard Iceberg & The Titanics – Welcome Aboard var fbShare = {url: 'http://www.musikkbloggen.no/2011/12/musikkaret-2011-oppsummert/',size: 'large',}Howard Iceberg er en legende i hjembyen Kansas City, og nå fortjener virkelig resten av verden å oppdage denne fantastiske låtskriveren. Howard Iceberg skriver tekster på et nivå som det er få andre forunt å nå opp til… Del med andre:Facebook [...]

  5. [...] bloggen, etter den store artikkelen & anmeldelsen av “Welcome Aboard vol.1″ her på Musikkbloggen og på Ninebullets.net. Det vil også komme anmeldelser av de neste 6 platene, nå som alle er [...]

  6. [...] Alle artikler « Howard Iceberg & The Titanics – Welcome Aboard [...]

Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (123)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

HVORDAN:
Link til en smakebit som er representativ for din musikk (Soundcloud, Bandcamp, YouTube), og link til digitale filer for nedlasting samt EPK om du ønsker omtale. Mailer med kun Spotify/Wimp/iTunes-linker blir ikke vurdert.

Please email us at the above adress, for review consideration.
Send us a link to a taste that's representative of your music. (Soundcloud/YouTube). Link us digital files for download and your EPK if you want to be featured.
Emails where the only available links are to Spotify or Wimp/Tidal/iTunes will not be considered.
 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

24. mars, 2014

DoD Live: Hakan Markussen – Bergen 9. april, 2014

Onsdag 9. april får Bergen og DoD Live endelig besøk av Hakan Markussen igjen. Han spilte et kanonsett på Backyard Barbeque Festival i kjølvannet av platetutgivelsen av The Track i mai i fjor, og det er med stor glede vi kan invitere til en ny festaften med denne fantastiske stemmen og låtskriveren.

Anbefalte artikler

Josh Rouse – The Embers of Time

GZ LP 3mm spine

Å høre på en ny skive av Josh Rouse er som å få et liten forsmak på sommeren som ligger der foran oss, varm og behagelig. Musikken til Rouse minner meg om en mild sommerbris. Den sitter godt i øret og jeg tror neppe det finnes mange som direkte misliker …

Son Volt – Honky Tonk

Son-Volt-Honky-Tonk

«Do Honky Tonk angels still walk this ground ?» spør Jay Farrar i låten «Seawall». Etter å ha levd med «Honky Tonk» på øret i en ukes tid, så er svaret et definitivt og rungende «JA!» Fra de to felene til Justin Branum og Gary Hunt tar oss inn i …

Asbjørn Ribe og De – 1400 Ski

Asbjørn Ribe 1400_SKI_cover

Asbjørn Ribe og De er klar med platen «1400 Ski», og godt hjulpet av produsent Rune Berg så har dette blitt en skikkelig godbit av en plate som oser kvalitet i både låter, produsjon og ikke minst tangentspillet. Det er langt imellom gode norske plater med piano som fokusinstrument, så …

Rune Berg – Hølå

RuneBerg-FrontVINYLCOVER_2000px

2012. Året da Rune Berg var overalt. Både i et gjenforent Number Seven Deli, på vinyl sammen med 3/5 av det som en gang var The Margarets, som produsent og/eller tekniker for en rekke andre artister; blant annet bloggfavoritter som Hakan Markussen, Robert Post og Asbjørn Ribe, som låtskriver i …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

Debonzo Brothers – One Damn Heart

DebonzoBrothers-Cover

Fra Raleigh i North Carolina så poppet det plutselig opp en epost med videoen «Break My Heart Tonight». Låten er trolig spesiallaget for å trykke på alle de riktige knappene hos meg, så jeg kastet meg over platen med stor apetitt.
Og brødrene Jeff og Keef Debonzo skuffer ikke på «One …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.