Det hoper seg opp med fine plater her hos oss, så av og til må vi samle opp i en liten platebunkeomtale.
Wayne Graham – Bastion
Det er en spennende plate vi får fra Wayne Graham denne gangen, helt annerledes enn soundet vi har vært vant til derfra. Vi merket at soundet var i bevegelse på ISH fra 2022, men på årets utgivelse har de gått enda lengre i eksperimenteringen, og vi hører inspirasjon fra både progrock, jazz og artister så forskjellig som The Doors, Tom Waits, CSNY og Richmond Fontaine – på toppen av americana, country og indierocken de har hatt som fundament så langt. Bastion har blitt en stemningsfull og atmosfærisk plate, full av spennende valg og instrumentering vi ikke helt så komme.
Platens røde tråd er følelsen av å ikke lengre høre til der man kommer fra, samtidig som man prøver å finne en måte å kommunisere med mennesker man ikke lengre har like mye til felles med.
USA har blitt de brå motsetningers land, og Wayne Graham utforsker følelsene av å ha vokst fra gamle venner, og hvordan man skal forholde seg til grunnleggende uenighet. Bastion er på alle måter et politisk statement, men den hverken preker eller forfekter et standpunkt, men forsøker å finne en felles plattform for sameksistens og debatt.
Nær sagt “som vanlig” får vi gode, velskrevne tekster og melodier som setter seg i bakhodet og ikke slipper taket. Noen av favorittene er den skitne “We Could’ve Been Friends”, stemningsfulle “The Patsy”, den jazza “I Had Plans”, “Enemy’s Camp” – som har mye CSNY i seg, og den herlige “Into Words”.
BigDipper skaffer naturligvis vinylen!