Midt i fellesferien slapp John R. Miller den etterlengtede platen Depreciated, og den fikk dermed ikke oppmerksomheten den fortjente her hjemme.

Platens røde tråd er livet på veien, som Miller kjenner godt som musiker i andres band og frontmann i sitt eget. Et langt og hardt turnéliv endte som det ofte gjør – i overforbruk av alkohol for å slappe av og komme seg gjennom dagene. I 2017 tok han grep, kuttet drikkingen og flyttet til Nashville for å ta grep om eget liv og egen karriere.

Og på Depreciated glitrer han både som musiker og låtskriver. Vi møtte Miller i Nashville i 2019, og fikk lage video med en ydmyk og særdeles hyggelig musiker som er dedikert til kunsten sin. Og det hører vi i låtene på platen.

Flere av låtene har vært innom singlefredag her hos oss, og det er råheten og ektheten i det som presenteres som fenger meg. Han er ærlig, synger med hjertet i hånda og følelsene på utsiden. Platen er elegant produsert og sparsomt musisert der stemmen og tekstene står i sentrum.

Høydepunktene er mange, men et av mine er «Coming Down», der han snakker om ønsket om å gå tilbake til det som var før livet seilte avgårde uten at du helt fikk fotfeste og klarte å henge deg på. En nydelig countryballade som er full av refleksjon. Låten ble skrevet for flere år siden, mens han var medlem i Prison Book Club, og er også utgitt av Tyler Childers på liveplaten hans. Men dette er den definitive versjonen som virkelig gir låten alt den fortjener.

Den herlige «Old Dance Floor» er et annet, der han forteller historien om to personer på vei ut av dårlige vaner og en dårlig leilighet. Den sjarmerende «Motor’s Fried» må også nevnes, som er en tilsynelatende enkel sak om en båtmotor som er gåen – men som må taes som en betraktning over livet og hvor enkelt noe og noen kastes til side

Don’t sink the boat,
just ’cause the motor’s fried

«Back and Forth» er en annen låt som traff. En skikkelig countrysviske som observerer en kvinne som danser alene på dansegulvet i en bar, i et forsøk på å glemme alt rundt. Den siste låten jeg må nevne er perlen «Half Ton Van» som enkelt og greit er kjærlighetslåten til det viktigste i en turnerende musikers liv – en turnévan. Bilen må selges, og det er ikke det enkleste med en mildt sagt velbrukt turnebuss som har sett sine bedre dager. Vi leser naturligvis mellom linjene her, og billedbruken er helt vidunderlig.

Jeg håper Depreciated vil gi Miller oppmerksomheten han fortjener, og at anbefaler platen på det sterkeste. Vinylen kjøper du på Bandcamp.

(foto: Arnulf Østerdal)

SHARE
Forrige artikkelSinglefredag
Neste artikkelÅrets Internasjonale Album – 2021
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here