Søndag ble nok en flott dag på Voss. Dagen startet med besøk av Vossa Rebels, som fortsatt er så unge at de kan kategoriseres som unge og lovende. De serverte en filleristende runde rockabilly i stuen, som fikk selv den mest slitne Vossville-farar til å kvikne til. Vi filmet og hygget oss stort mens gutta spilte så svetten rant.
Klokken 18 ventet Claudia Scott og Olav Stedje i Gamlekinoen. Vi hadde hørt noen temmelig bekreftede rykter om at scenen kom til å inneholde litt mer enn de to hovedartistene, og gledet oss stort.
Du vet de konsertene da du mister fokus og konsentrasjon etter 3-4 låter og begynner å se deg rundt i salen, tenke på hva du skal lage til middag den neste uka, og om det snart er på tide å skifte kitt rundt vinduene?
Vel, dette var absolutt alt annet enn en slik konsert. Før vi var 20 minutter inne i konserten hadde jeg begynt å grine to ganger, sittet med konstant gåsehud og bare glist fra øre til øre mens vi fikk servert perle etter perle fra to av landets aller fineste stemmer og låtskrivere.
De har en utrolig katalog og en låtskatt å trekke fra, disse to artistene – og så de stemmene de besitter? Det er ren nytelse å høre på, fra start til slutt.
Det er hyggelig småsnakk mellom de to på scenen, som på utsiden virker veldig lite stresset over det faktum at de aldri har spilt sammen – og bare har øvd et par korte timer før konsertstart. På innsiden var det nok litt mer merkbart, men for et publikum som satt fjetret i halvannen time så skulle man tro de var halvveis i en lang duo-turné der de gjorde dette hver kveld.
Dette var en Songwriters-in-the-round fra Bluebird kafé i Nashville, flyttet til Gamlekinoen på Voss. Da presenterer artister sanger etter tur. Her fikk vi i tillegg den bonusen at de to koret på enkelte av den andres sanger. Claudia koret kanskje på noen flere av Olavs låter enn han gjorde på hennes, men igjen – et par timer øving må ta ansvar for akkurat det. Det var jo heller ikke poenget. Vi håper dette kan gjenta seg, og at de to kan finne på dette ved senere anledninger.
Mot slutten av konserten inviterte de våre venner i Twang Gang opp på scenen, og da tok det av. Sammen med Olav spilte de “Eg må heim”, som det ikke skulle forundre meg at vi også har på video fra stuen dagen før. Og når alle sammen avsluttet med Kris Kristoffersons “Sunday Morning Coming Down”, på en solfylt ettermiddag på Voss – så var vi i Nashville for en liten stund. Bare enda bedre, for på Voss er det bedre luft, finere natur og mye bedre mat…
(Alle foto: Arnulf Østerdal)
