fbpx

Platebunken: Oppsamlingsheat

Årets måneder har forsvunnet bak oss i en fart som knapt kan beskrives. Det har vært et vanskelig år på mange måter og det å følge med på alt som har kommet av plateutgivelser har vært mer krevende enn tidligere. Mye av den tiden som normalt skulle vært benyttet til å lytte på ny musikk har blitt forstyrret av andre hendelser, både i nyhetsbildet og på privaten. Så derfor har en helt vanvittig haug av plater blitt liggende i den berømte platebunken, og vi tar en stor runde gjennom denne gangen og sørger for at vi henter oss litt igjen før året skal avrundes om ikke så altfor lenge. Det er ganske sannsynlig at det kommer et par oppsamlingsheat til før den tid.

Chuck Prophet – The Land That Time Forgot

Han er umulig å sammenligne med noen andre Chuck Prophet. Han har sitt eget uttrykk, sin helt egen sound, sin helt unike stemme og det blir det som regel bra musikk av. Så har da også Prophet gitt oss et solid knippe album i løpet av årene som soloartist, vi snakker om 14 album, med klassikere som Homemade Blood fra 1997 og Night Surfer fra 2014 som personlige favoritter.

I The Land That Time Forgot tar Prophet oss med tilbake til en svunnen tid der verden var litt mer uskyldig og der de fysiske opplevelsene betydde mer enn noe annet. Albumet plukker blant minner fra oppveksten og blander gode og vonde opplevelser fra starten av voksenlivet. Det handler ofte om å bli elsket, med alle farer det innebærer når man blottlegger sine egne følelser og tanker. Beste låter: Nixonland, Paying My Respects to the Train, High as Johnny Thunders.

https://open.spotify.com/album/6lYULQYnzY2jYBX323AiH8?si=wThuoJWaSTGfcwIicUxX5A

Margo Price – That’s How Rumour Get Started

Den frittalende rebellen Margo Price tar et langt steg bort fra den tidligere countrysounden vi hørte på hennes to utgivelser på Jack Whites’ Third Man Records og serverer oss nå en helt annen hovedrett på denne plata. Dette er rock på Margo Price’ eget vis, men det er også en solid porsjon av soul og pop i låtene hennes og musikalsk kunne nok plata hørt hjemme i et annet tiår enn det vi befinner oss i nå.

Med Sturgill Simpson som medprodusent, og en lineup i studio som inkluderer selveste Benmont Tench og Matt Sweeney fra Chavez, kan ikke Price klage på de ressursene som har vært tilgjengelig for dette prosjektet. Resultatet er et album som viser at Margo Price ikke kan settes i bås og som fikser like godt å lage klassisk rock og soulinspirert musikk som hard core honky tonk. Beste låter: Prisoner of the Highway, Letting Me Down, What Happened to Our Love

https://open.spotify.com/album/0QFMgwRbj0jhGR8FEAmVdL?si=8DC1I7ffR5axp6OvJteefQ

Country Westerns – Country Westerns

Country Westerns har laget en selvtitulert plate som inneholder 33 minutter med svett americanarock med støyende gitarer og gasspedalen helt i gulvet mesteparten av tiden. Matt Sweeney har produsert og trioen i bandet er alle musikere med noen år bak seg i bransjen, noe man også kan høre på enkelte melodier. Sjekk for eksempel “Gentle Soul”, en tidsmaskin av en låt som tar oss tilbake tre-fire tiår i løpet av første tonen.

Bassisten er skolert fiolinist, trommisen er en av Silver Jews mange medlemmer og frontmann Joel Plunkett er bareier i East Nashville. Etter to års øving og noen garasjefester som et hobbyband, ble Punkett oppmuntret av David Berman til å gjøre noe mer med materialet de hadde skapt. Resultatet er mildt sagt noe av det mer forfriskende som kom ut denne sommeren. Endelig en plate med litt deilig gitarlyd, i tillegg til gode melodier. Beste låter: Anytime, TV Light, Times to Tunnels

https://open.spotify.com/album/0nusAiDtHCaLNb5Y6TJ6RK?si=WyWUgi15QqWz94OunWtUJw

Terry Allen – Just Like Moby Dick

I en alder av 77 år, låter stemmen til Allen omtrent bedre enn noen gang. Albumet Just Like Moby Dick inneholder et knippe typiske låter fra Terry Allens penn og The Panhandle Mystery Band med Charlie Sexton og Lloyd Maines i spissen. Og med sitt nyeste tilskudd, den aldeles strålende Shannon McNally på vokal, er bandet i sitt ess når de får lov å akkompagnere Allen og hans tangenter.

Som vanlig er Allens musikk og arrangementer ikke blant de som treffer deg aller hardest ved første lytting. Plata kom i januar i år, men fikk først i løpet av sommeren nok spilletid til å gi den helhetlige opplevelsen. Dette er en plate som blir bedre og bedre for hver eneste gjennomspilling. Detaljer og betydninger i låtene kommer nærmere overflaten hele tiden. Det er masser av rom i historiene, lagt igjen der av Allen for at vi skal kunne fylle ut detaljer på egen hånd.

Ja, det er litt sært, litt annerledes, og det har definitivt særpreget til Terry Allen skrevet over hele plata. Men det er nettopp det som gjør det ekstra spennende. Kunstneren Allen, enten han jobber med visuell kunst eller musikk, legger hele sjelen sin i produktet, men han krever også noe tilbake av sitt publikum. Tålmodighet er et nøkkelord. Sjekk først ut “Death Of The Last Stripper” og avslutningssporet “Sailin’ On Through”, begge er de blant de defintive høydepunktene på plata.

https://open.spotify.com/album/6Sb4jSSrBIysvSz8cHLOjB?si=Z37Bqlu8QAC4UMXNGimSbA

Jeff Crosby – Northstar

Tidløs americana får vi fra Jeff Crosby. Hans siste album, Northstar, leverer klassisk americana med gode melodier og fengende arrangementer. Tittelkuttet er et strålende eksempel på det. Backingbandet til Crosby gir assosiasjoner til The Cardinals og er med på å løfte dette albumet til noe mer enn bare nok et americana album. Crosby skriver også gode låter, historiene handler om personlige erfaringer med småbyer, ødelagte parforhold og en del andre mer eller mindre suspekte personer.

Crosby kommer fra Donnelly, Idaho og har tatt utgangspunkt i oppveksten der, en del år i LA og tiden på veien som heltidsmusiker med 250 spillejobber i bagasjen hvert år. Det blir historier av slikt og Crosby evner å formidle dette på en utmerket måte i låtene sine. Om ikke albumet er en musikalsk revolusjon, så skiller Jeff Crosbys Northstar seg ut på en positiv måte i den store mengden av nye artister og album på americanascenen. Tittelsporet “Northstar”, “Hold This Town Together”, “Born To Be Lonely” og “Laramie” kan trygt anbefales.

https://open.spotify.com/album/3IkCFKm2gKDyCi6EXajh1b?si=LYDSWNIhTkCm7TM-9qHoVw

Kyle Nix – Lightning on the Mountain & Other Short Stories

Når frontmann Evan Felker i Turnpike Troubadors endelig fant ut at det var på tide å sendes til tørk, var tiden kommet for andre medlemmer til å skinne litt på egen hånd. Felespiller Kyle Nix fra Turnpike Troubadors har kokt i hop en inspirert plate med et lydbilde som treffer en hver som har vokst opp med grøftekanter i stedet for fortau på siden av veien. Nix har ikke all verdens til sangstemme, det gjør ikke så mye for stort sett utfyller fela historien på dramatisk vis.

Det er både gode countrylåter og gode bluegrasslåter her og man kan høre at Nix er inspirert av å ha vært med i et band som har lyktes over lengre tid. Selv om det ikke låter som Turnpike, så er det definitivt mange elementer fra bandet som også hviler tungt over Nix’ soloalbum. Blant hele sytten låter er mine favoritter “The Wolf at the Door”, “Lightning on the Mountain”, “Graves” og “Sweet Delta Rose”.

https://open.spotify.com/album/1lxt8Ymp6vUj8T50C5H5KK?si=3k7hxDgQTQSMJImTK1Cn3Q

Water Liars – Roll On

I sommer kom det en overraskelse fra et band som for noen år siden splittet opp og gikk hver sine veier. Justin Peter Kinkel-Schuster og Andrew Bryant var hovedpersonene i Water Liars og i 2015 spilte de inn dette albumet, Roll On, et album de hadde jobbet med i lang tid og et album som skulle ta bandet det neste steget opp på karrierestigen. Bandet dro til Argyle, Texas, til Matt Pence og hans Echo Lab for å spille inn plata. Pence har produsert Will Johnson, Centro-Matic, Jason Isbell, John Moreland, Glossary og Two Cow Garage, for å nevne de aller største navnene. Så da skjønner vi at listen ble lagt høyt.

Plata og bandet fikk føle på konsekvensene av en bransje der konkurser og brutte avtaler gjorde at albumet aldri fikk sett dagens lys. Som et resultat av dette, litt for mye alkohol og mange år sammen på veien, oppstod det gnisninger og uenigheter som til slutt gjorde det umulig å fortsette som band. Deres fjerde album måtte vente i nesten fem år på å bli sluppet ut i den store verden. I mellomtiden har både Bryant og JPKS laget noen helt gnistrende gode soloalbum, men vi skylder Water Liars å høre deres svanesang og gi den litt oppmerksomhet. Fordi den fortjener det, fordi den er knallbra og fordi historien kunne vært helt annerledes. Kun ute digitalt, på Bandcamp. Beste låter: “Another Way to Live”, “Cheap Rent” og “California’s Gonna Die”.

Sjekk ut og kjøp plata på BANDCAMP

 

Siste artikler

Lest dette?