Hva skal jeg egentlig si, som jeg ikke tidligere har sagt om Egil Olsen. Min forkjærlighet for låtskriveren, musikeren og artisten Egil Olsen har vært ganske synlig her på bloggen i alle år. Nå er han ute med sin andre liveplate i karrieren. Den forrige – egil olsen show kom ut i 2011, og siden den gang har Olsen utviklet seg som låtskriver. Han har blitt mer personlig i tekstene, og lydbildet har også blitt større – både live og på plate.

Og det er utgangspunktet for denne liveplaten.
egil olsen live. Å dokumentere hvordan disse låtene fungerer i forskjellige livesettinger, samtidig som han deler noen låter som ikke tidligere har vært utgitt.

Når Egil Olsen først skal gjøre noe, så gjør han det til gangs. I hele høst har vi kunnet følge hans utsøkte tegneserier på Dagbladet.no. Og tegneseriene får du på kjøpet når du bestiller egil olsen live på dobbel vinyl, med fett gatefold-cover, en svart og en hvit vinyl – og trykket hos Norges nye stolthet – Coastal Town Records i Egersund. Inne i coveret finner du altså tegneserier, og 10 heldige finner en original egil olsen akvarell i coveret.

Låtene vi finner er skjønnsomt utplukket fra hele karrieren. Platen har vært ute på Spotify i noen måneder, men det er liksom NÅ den slippes. På vinyl. På ekte. 

Fra åpningen med den introspekte perlen «what happened ?», der han får følge av en vidunderlig orkester som løfter låten til uante høyder så er det klart at Egil Olsen har satt seg fore å lage en plate helt ulikt alt han tidligere har laget. 

«singer / songwriter» har vel aldri vært så gjennomført fin som den er på egil olsen live. Stemmen til Olsen treffer alle de riktige strengene, og en helt akustisk fremføring er akkurat det denne låten skal ha. 

Det er 20 låter på dette dobbeltalbumet. Og jeg tror alle finner minst en favorittlåt på denne platen. Et par av mine er «autopilot», og «she and him (and i)» – som nyter godt av orkesterbehandlingen. For de av oss som har vært henfalne til dataspillerier, så var norske Drømmefall en stor tidstyv gjennom Den Lengste Reisen, Drømmefall og Dreamfall – Chapters. Fra sistnevnte kommer «fallin'», som spilles av en digital Egil Olsen inne i spillet. Helt vidunderlig. Det er også «oh lord (i don’t really believe in you), og ikke minst «birds in my backyard» som avslutter den første platen. 

Den andre åpner på samme måte som Olsens siste plate you and me against the world – med et sinnsykt rockeøs som vi aldri hadde sett komme,  i «ooh! yeah! wow!».

En av mine favoritter får et en elektrisk behandling som virkelig løfter låten. Flotte «find a way» handler om lys i mørket, og Egil Olsen forteller oss at det ordner seg. 

Som dere skjønner så er den delt opp i en akustisk plate med og uten orkester, og en elektrisk plate med band i ryggen. Favoritten min er begge to, de forskjellige lydbildene og orkestreringene tilfører alle låtene noe nytt, og gjør dette verdt å bruke tid på. Egil Olsen er en forbasket dyktig låtskriver og tekstforfatter, og du bør virkelig unne deg selv å sette deg ned og lytte litt. 

Lytt til «good talk», for eksempel. Om en fin liten samtale han hadde med hunden Hellboy (som dessverre ikke er blant oss lengre), eller på «drivin’ around (and around and around)» – om det å bo på bygda og gjøre det eneste mulige sosiale for mange – kjøre rundt for å se om man ser den man liker litt ekstra godt, og så tørre invitere henne med på kjøretur. 

Det er særdeles forfriskende å høre Egil Olsen og bandet øse på og slippe seg ellevilt løs på «do it yourself». Jeg tror til og med jeg skimter en kubjelle der bak i lydveggen som kliner deg i bakken når du skrur litt opp.

At Olsen avslutter med «Tomorrow» fra Annie, og treffer de høye notene perfekt er imponerende nok i seg selv, foruten at hans versjon låter som en egil olsen-låt. Og jeg koste meg like mye med «Go 4 Six», som var eldstemann i huset sin favorittlåt når han var sånn ca 4 og sang med for full hals på refrenget «je je je!».

egil olsen live har blitt et fantastisk dokument over en turnérekke hvor Olsen fikk spille på alle sine musikalske strenger, og byr på så mange fine låter i nye tapninger at den fortjener en hedersplass i platesamlingen. 

Du kjøper den hos Egil Olsen!

Forrige artikkelVerdenspremiere: egil olsen: tomorrow og pretty brutal world
Neste artikkelDan Conn – Shine On
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here