Ett år og en dag etter bilulykken som drepte Chris Porter og bassist Mitchell Vandenburg og sendte trommis Adam Nurre på et langt sykehusopphold, så slipper familie og venner platen Don’t Go Baby It’s Gonna Get Weird Without You. Chris Porter og stjernelaget hans, The Bluebonnet Rattlesnakes hadde stort sett fullført innspillingen av det alle var sikker på skulle bli hans definitive gjennombrudd, men som istedet ble deres siste utgivelse. 

Musikkmiljøet i USA var i sjokk. Chris Porter var en skikkelse det var umulig å legge merke til, han var like høy og tynn som en flaggstang – men med en stemme og en tilstedeværelse som du ikke kunne unngå å bli fanget av fra scenen. Hans venner forteller også om hans rause personlighet, og at han alltid fikk dem til å smile og le med sine påfunn.

Etterhvert som det første sjokket la seg, så ble det klart at denne platen måtte ut i verden. Alle måtte få høre hvilken låtskriver og artist Chris Porter var.

No Depression har beskrevet stemmen hans som en miks av Mike Cooley, Ben Nichols og Joey Kneiser. Og Will Johnson ble tidlig begeistret for denne stolpen av en fyr, og produserte debuten This Red Mountain i 2015. Johnson var tilbake som produsent foran denne platen, godt hjulpet av John Calvin Abney (John Moreland).

Morelands kone, Pearl Rachinsky har designet coveret, som viser elementer fra Porters liv og personlighet. Ved siden av Johnson som produsent og trommis, så har han med seg Abney på gitar, tangenter, munnspill, trekkspill og pedal steel, Shonna Tucker (DBT/Rosanne Cash) på bass og vokal, Chris Masterson på gitar og Elaine Whitmore på fele. Det er altså et utrolig stjernelag som alle gnistrer på denne utgivelsen.

Der This Red Mountain i stor grad beskrev Porters forflytning fra Birmingham til Austin, som ble hans base frem til han døde – så har Don’t Go Baby It’s Gonna Get Weird Without You et bredere syn på livet rundt og inni Chris Porter.  

Chris Porter uttalte selv at han skriver låter fra de mørkere sidene av samfunnet, og fra sitt eget liv. 

Han legger ikke noe i mellom, om han tar et oppgjør med småbyamerika, eller forteller om hunden sin som døde like før Porter selv mistet livet. Og nettopp småbyamerika er et viktig element i Porters tekster, både på den forrige platen og ikke minst her. Spesielt i de to låtene «Your Hometown» og «Shit Got Dark» så får hans tidligere oppholdssted utenfor Birmingham i Alabama det glatte lag. Både direkte og inndirekte. 

I «Your Hometown» – perfekt backet av Shonnas vokal – sier han:

Working at a WalMart minimum wage, it’s your hometown,
Everybody’s got the same damn last name, that’s my hometown.

Chris Porter flyttet fra Birmingham til Austin, og er ganske så direkte i sine fortellinger om hvorfor på platen This Red Mountain. Og her på Don’t Go… så forteller han litt mer i «Shit Got Dark». Der han enkelt oppsummerer: 

Shit got dark, whole town fell apart,
The place that healed your heart began to die,
Shit got tragic, goddamn he almost had it,
They say this town is magic when you’re high.

Andre høydepunkter på platen er den saftige rockeren «Stoned In Traffic» som også kan sees som et hjertesukk over et liv som har stoppet litt opp, og det eneste man har å finne på er å ruse seg og slå ihjel tiden. Porter hadde planer om å flytte fra Austin til Nashville, og teksten kan nok brukes som et bilde på en følelse av stagnasjon og et ønske om å komme seg unna for å finne ny inspirasjon.

Vakre «When We Were Young» er et tilbakeblikk på et levd liv og en kjærlighet som ikke helt fant sin plass i verden. Og den aldeles overjordisk nydelige kjærlighetssangen til hunden Rufus (som er oppe til høyre på coveret) er så utrolig kraftfull. «November Down» låter rett og slett som noe våre venner i Richmond Fontaine kunne sluppet på We Used To Think The Freeway Sounded Like A River. Det er et utrolig savn i denne teksten, og Shonna Tucker korer så perfekt. Måten han beskriver dødsøyeblikket til Rufus på er ikke bare fullstendig hjerteskjærende, men også samtidig så helt perfekt.

I can hear your breathing slow, 
From the spot you occupied for so long now.
And wonder what you’re dreaming.
Spent your whole life sleeping, such a lonesome sound.
Laying you low, all soft and slow
Hold my breath, watch you go
Is it over now.
Guess I should believe,
So scared you might be breathing
Is it over now?

Don’t Go Baby It’s Gonna Get Weird Without You ble alt Chris Porter håpet på, det er en rocka godbit av en plate – spekket med tekster som han var virkelig stolt av. Med god grunn. Han fikk ikke oppleve det selv, men verden kan likevel ta del i hans musikalske arv, takket være venner og familie som besluttet at dette måtte verden få høre. En vakker avskjed, og en sterk plate med alt vi elsker.

Kjøp den på vinyl hos plateselskapet.

Forrige artikkelLevi Henriksen – En av våre beste menn
Neste artikkelR.I.P. Tom Petty
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here