Et av de friskeste bandene som finnes i grenselandet rock og country er uten tvil kvintetten Turnpike Troubadors fra Oklahoma. De fikk mye fin presse på sitt tredje album Goodbye, Normal Street fra 2012. Skryt vil de oppleve denne gangen også.
Innspillingen har foregått i Prarie Sun Recording Studios som er lokalisert nord for San Fransisco. Det låter Turnpike Troubadors fra start til mål med sprek fele og lekkert dandert steelgitar der det passer seg. Det låter både passelig rølpete og fint, så fansen får garantert hva de ønsker seg. Elleve av låtene har de skrevet selv. Den tolvte er en vilter tolkning av Old 97’s låt «Doreen». Et kanonvalg som passer gruppa bra.
Jeg liker denne platen godt. Synes ikke den når forgjengerne til anklene, men like fordømt er dette en meget god plate som forsvarer en investering. Det er hjerte, smerte og amerikansk dagligliv i skjønn forening. Det er et ærlig utrykk, der bandet på ingen måte revolusjonerer sitt utrykk, og takk for det. Dette var ei plate jeg har behov for når septemberregnet laver ned, og dagene blir kortere. Jeg liker «A Little Song» som høres ut som terapeutisk hjernearbeid etter et brudd med noen man er glad i. Jeg synes jeg hører noe nytt og spennende i «The Mercury», og de har kanskje gjort en av karrierens fineste låter i «Easton & Main». Platen har ingen svake låter, men det er altså disse tre som viser både kvaliteten og spennet i Turnpike Troubadors jordnære univers.
Det hadde vært fint å fått denne gjengen på norgesbesøk. Trenger du ei plate som kvikker opp humøret, gir deg litt fot og ikke minst trang til å jekke en øl er absolutt denne platen å anbefale. Sjekker du ut platen og liker det du hører, så bør du sjekke ut backkatalogen også. Dette er solide saker. Jeg er fornøyd!
