Etter de sedvanlige litt for få timene med søvn, frokost og siste liten klesvask for Bob og Rich bar det ut i naturen for en liten spasertur. Stien het Fuglesteg og lengden på 3 km hørtes ikke altfor avskrekkende ut så både bandmedlemmer og crew var ved godt mot da vi satte avgårde.
Det gikk dog ikke fryktelig lenge før det piplet svette både her og der og iallefall jeg ønsket meg 20 år tilbake i tid da jeg var 30 kg lettere og hadde stålkondis. En pust i bakken for å ta inn utsikten var helt i orden med andre ord. Vi var forøvrig ikke alene på fjellstien, en gjeng sauer var småskeptiske til flokken med turister fra Amerika.
Tidsskjemaet og avstand til toppen førte til at pausen ikke ble lang før pusten atter gikk tungt i lange og bratte motbakker.
Bjørn nevnte stadig at nå var det ikke langt igjen til toppen, men det virket som det alltid var en ny bakke rundt hver sving…
Dokumentarist Christiansen full av melkesyre, i akutt åndenød og med puls som inviterte til hjerteinfarkt…ikke helt fornøyd etter ansiktsuttrykket å dømme.
Heldigvis var det ikke bare jeg som begynte å bli sliten så en pause før siste etappe var helt greit.
Det ble ikke mindre bratt ettersom vi nærmet oss toppen…
Endelig fremme og alt slitet, svetten og de ørten fluene jeg pustet inn den siste kneika var nesten glemt når man tok inn utsikten.
Så var det å komme seg ned fjellsiden fortere enn svint for å rekke båten som skulle få oss til Bergen hvor den allmektige blogg-redaktør Letrud ventet på den omstreifende gjengen.
Bjørns kone hadde niste klar til bilturen til kaia – og jepp, den var GOD!
Etter å ha kjørt litt for langt fikk vi snudd og var på plass på kaia i tide til å komme oss med båten.
Bob satte seg godt til rette med legemet dandert for å maksimere hvileforholdene etter fjellvandringen.
Med båten trygt i havn var det å samle hele arsenalet av bagasje og instrumenter før vi kom oss på fast grunn i Bergen by.
Bloggmeister Rune stod og trippet og delte i pur gjensynsglede ut klemmer til alle.
Vel fremme ved Casa Letrud var ikke den lange og bratte trappen fra garasjen til inngangsdør helt kjærkommen, bare se på uttrykket til Bob!
Bassistskrøner på terrassen.
Som alltid var det ingenting å utsette på serveringen hos Rune (eller jo, de hadde pokker meg bare Cola Zero. aaarrgghh!)
Så var det duket for tidenes gavedryss rundt bordet! Gunvor startet ballet med å finne en pakke Dent Fuzz til Rich i kjøkkenskuffen. Et lite mirakel der altså! Pat fikk forøvrig nyinnkjøpte trommestikker i påvente av å plukke opp sine egne i Kristiansand den 18.
Deretter fikk Stian en spesialdesignet hettegenser fra meg og Rune.
Jaggu ble det ikke presang på meg også, en selfiestick til egendokumentering fra Rune og Gunvor!
Kveldens beste gave stod nok Jo Inge Hjerkinn for, en gitar han hadde snekret sjæl for å gi til Bob. Og at det var en nyttig ting kan ingen komme fra!
I et musikerhjem er det selvfølgelig ingen mangel på muligheter til å plugge inn og teste en ny gitar!
[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=GvLZBiEtNqY&feature=youtu.be[/youtube]
Ingen Rainmakersaften hos Rune uten at det tas gruppefoto i trappa!
Nok en dag var over og ser man bort fra drapsforsøket opp fjellstien tidligere på dagen var det en ganske sabotasjefri dag. Bob forsvant tidlig inn på hemsen i Runes lille rom hvor han får lov til å ha platesamlingen og actionfigurene sine, Rich og Jeff fikk nok en natt i køyeseng på rommet til Letrud kidsa, Pat fikk tildelt gjemme under senga-seng på stuegulvet og jeg havnet på luftmadrass på gulvet inne hos Bob. Neste dag var det tilbake til rockestjernetilværelsen med konsert i Bryne som du kan lese om i neste bloggisode!
