For to år siden overbeviste Kacey Musgraves en hel verden med sine tekster og låter på albumet Same Trailer Different Park og det hele endte opp i to Grammy-priser for henholdsvis beste country-låt og beste country-album. Nå er oppfølgeralbumet Pageant Material ute og det er som kjent alltid det vanskeligste albumet, det som skal sementere din posisjon hos fansen.
Musgraves bruker den samme gjengen med låtskrivere som tidligere. Foruten henne selv er produsentene, Shane McAnally og Luke Laird, sterkt deltagende på låtskriversiden. I tillegg er også et par andre av Nashvilles mange låtskrivere, Brandy Clark og Josh Osborne, sterkt delaktig i flere av låtene på dette albumet. Heldigvis er Musgraves ikke blitt så stor på det at hun har sluttet å skrive selv. Hun har fortsatt en finger med i spillet og har på mange måter blitt den hun er nettopp på grunn av sine egne tekster og historier.
Musgraves legger allikevel ikke skjul på at livet som kjendis er noe helt annet enn hennes tidligere liv. Allerede i åpningslåten, “High Time”, får vi høre at det er på høy tid for henne å plante beina på jorda og tenke litt over hva hun driver med. Finne seg selv igjen, som vi liker å si her på berget. Til lyden av strykere og plystring, over en tradisjonell countrymelodi, her finner vi lille Kacey og hennes kvaler over det overdrevne hektiske livet på veien som artist.
“Dime Store Cowgirl” tar opp et lignende tema, hvor lett det er vokse fra hjem og barndom, ut i en verden der alt er styrt av status og penger. Musgraves er en ung dame som med sin enorme suksess med forrige album, i praksis har sett det meste langs veien allerede. Heldigvis har Musgraves gode verdier og evnen til å tenke over hva hun har opplevd og drevet med. Den uungåelige linjen “… you can take me out of the country, but you can’t take the country out of me”, var nesten nødt til å dukke opp her før eller siden.
“Nobody needs a thousand-dollar suit just to take out the trash.”
Det handler veldig mye om Kacey og hennes klassereise i artist- og kjendisverdenen på denne platen og tittelsporet er intet unntak. Til klassiske chicka-boom rytmer synger Musgraves om hvorfor hun ikke kan bli noen skjønnhetsdronning.
I ain’t pageant material
I’m always higher than my hair
And it ain’t that I don’t care about world peace
But I don’t see how I can fix it in a swimsuit on a stage
“Biscuits” var første låten vi fikk fra dette albumet og selv med en tekst som i ord handler om biscuits og saus, har den det største hitpotensialet på albumet. Selvfølgelig handler låten om noe annet i overført betydning, det er en klar melding til alle om å ta vare på det de har kjært, livet vil bli mye enklere og bedre slik.
Musgraves tør fortsatt å være litt annerledes og mye ærligere på tekstsiden enn resten av Nashville og det vil for alltid være hennes vinnerlodd i livet. Hun er fortsatt den klart mest fremtredende ambassadøren for akkurat denne fraksjonen av countryindustrien, de unge fremadstormende og uredde. Musgraves sier ting akkurat som de er og hun ser mennesker som enkeltidivider. Teksten i “Cup Of Tea” er et godt eksempel i så måte.
You can’t be everybody’s cup of tea
Some like it bitter, some like it sweet
Nobody’s everybody’s favorite
So you might as well just make it how you please
Klare favorittlåter fra Pageant Material er de to åpningssporene, samt “Good Ol’ Boys Club”, en gnistrende liten sak der hun tar et oppgjør med pampene i musikkindustrien. “Family Is Family” har like mye begge deler morsom og seriøs tekst, noe som ofte kjennetegner en selvsikker låtskriver, mens i “Cup Of Tea” forsvarer Musgraves alle som føler de ikke passer inn, som tør å være annerledes og som tør å ta egne valg.
Pageant Material er et album som man til stadighet finner nye momenter med, som for eksempel det skjulte sporet “Are You Sure”, der selveste Willie Nelson dukker opp underveis. Det er ingen tvil om at Musgraves treffer sine egne trofaste fans med Pageant Material, men at hun vil treffe en del nye denne sommeren er også meget mulig. Helt sikkert er det ihvertfall at Musgraves er med på å gjøre den kommersielle countrymusikken både smart, morsom og ettertenksom igjen, egenskaper som har vært ganske utvaskede de senere år.