Fra funky zebrastriper til vindskeive gjerder – første dag på Bergenfest2015

Plenen på Bergenhus Festning ligger badet i strålende sol, og publikum svinser rundt i shorts, t-skjorte og solbriller. Slik var det i fjor. I år hang grå skyer tungt over Bergen, mens allværsjakker og vinterjakker var regelen heller enn unntaket. Men det hadde ingenting å si. Publikum møtte opp i tusentalls, stemningen var elektrisk og smilene satt løst. At man knapp har sett tosifrede plussgrader hele juni har ikke lagt et grann av demper på humøret til værutsatte Bergensere – og Plenen på Bergenhus Festning var fylt til trengsel når Grace Jones entret scenen noen respektable minutter forsinket.

Den 67 år gamle Grace Jones viste hvorfor hun er regnet som en stjernebooking. Hun tok kontroll, leverte varene og skred rundt på scenen som en zebrastripete gudinne. Sangstemmen, utstråling og ikke minst utholdenhet var intet mindre enn imponerende, og hun fikk umiddelbar kontakt med publikum med sin sjarmerende småsnakk mellom låtene.

GraceJones04
Turen gikk så til Magic Mirrors, der Matthew E. White hadde samlet det som helt tydelig var et stort knippe blodfans, kombinert med en mengde nysjerrige. Det var tilløp til dansing foran scenen, og han inkluderte publikum ved å overtale en jente til å holde teksten når han skulle synge Velvet Undergrounds “White Light, White Heat”. Som gitaristen sa : “Please hold my cue cards? Who do you think you are? Letterman?“.

Matthew White02
Lyden i teltet var upåklagelig, og jeg tror faktisk den var bedre enn noen gang. White var meget imponert over omgivelsene, og kommenterte gang på på gang hvor stilig han syntes det var inne i Magic Mirrors. Publikum var i stemning, og det ble varmt i det etterhvert fullpakkede teltet.

Etter konserten ble vi møtt av strålende sol utenfor teltveggene, og værmeldingene kan vel tyde på at solbrillene blir utbredt tilbehør på dag#2.

FirstAidKit02

First Aid Kit gjør seg klar på Plenen, og de to sjarmerende Stockholmsjentene har et stort og hengivent publikum i Bergen. Og de hadde møtt opp i hopetall.
Allerede under første låt lyder det fra midt i forsamlingen “Eg ÆLSKAR DOKKAR!”. De to virker å være meget fornøyd over å stå på samme scene som Patti Smith, og høye på Emmylou-opplevelsen fra noen dager siden leverer de akkurat det publikum forventer.

FirstAidKit01

Jeg står dog igjen med en følelse av at utescene kanskje ikke helt er First Aid Kits greie. Det var min første konsert med jentene, og sjarm til tross – jeg ble ikke akkurat fanget. Jan var litt mer overbevist – det kan du lese i egen anmeldelse.

For min del ble lydbildet er litt tynt, pianoet er til tider helt umulig å høre, og jeg savner selvsagt en saftig, vandrende bass. Harmoniene er det dog ingenting å si på, de sitter som Indigo Girls i sine beste stunder. Feilen min lå nok i å bli introdusert live for First Aid Kit på en utescene med folk i feststemning rundt meg. De kler nok bedre en intim scene med et lydhørt publikum. For meg ble det fint, men forglemmelig.

HvitmaltGjerde03

DET kan man derimot ikke si om gjengen som gjorde seg klar i Magic Mirrors. Hvitmalt Gjerde rigget opp og sparket fra seg fra første tone. Jeg har ikke sett dem live siden de var fire (stk, ikke år). Det er et par år siden, og den gang var de et hvitmalt skrangleband. Et sjarmerende skrangleband, men likefullt. Og tro meg. Jeg har spilt i de tre mest skranglete skranglebandene i Norgeshistorien, så dette vet jeg alt om.
Siden den gang har de gitt ut to 12″, og minst en 10″ og et par 7″. De har spilt og spilt og spilt, og vært med som band i Beatles-filmen.

Og du store allverden som de har utviklet seg. Spillegleden ligger tjukt utenpå, sjarm har de i nesten urettferdig stort monn, og energien de utstråler smitter over på publikum i takt med Sturla Kvernengs saftige trommerytmer. For det er Kverneng som er motoren i Hvitmalt Gjerde, han er som plukket ut fra et av Dick Dales backingband en gang tidlig på 60-tallet, og driver bandet videre fra låt til låt. Det er fortsatt skranglete, men nå er det gjort med overlegg, stil og som en del av konseptet. Vindskeivt er kanskje et mer dekkende ord. De flyter på sjarm, stemning og meloditeft. Og reinspikka talent.

Bassist Håvard Bakke er like stødig som han virker sjenert. Litt tilbaketrukkent på scenen, omtrent som en konsentrert Bill Wyman. Ikke er de direkte ulike i utseende heller. Og vi vet jo alle hvem som dro mest damer i Stones den gangen. Alle vet at bassisten er the shit! Vokalist og gitarist Johannes Fjeldstad har fått utdelt et par rause bøtter med utstråling i tillegg til håret som alle på tidlig 60 tall drømte om. Og han spiller, skriker og synger og shower som om han aldri skulle gjort annet. Saftig surfgitar, rå vokal og en evne til å dra med seg publikum som de fleste band kan misunne Hvitmalt Gjerde.

HvitmaltGjerde01

For publikum er med. De er MED. Det er dansing, hopping, slenging, velting, rulling og til og med litt rocking. Vi får blant annet høre “Rosa Syn”, “Sirkler Rundt Deg”, “Elektrisk Gutt”, “Nordsjøen”, “Tipp Tå Boogie” og en flett ny låt. OG “UFO-er i Hagen Din” før en dyp stemme lyder i monitorene. “No e det kutt”. Fjeldstad rykker til og spør “E det kutt NO?”. Litt mer mumling, og tillatelse blir gitt – EN låt til. For Hvitmalt Gjerde OG publikum har vært oppslukt av boblen som har blitt skapt, tiden har løpt og de har plutselig spilt over tiden. Men de får en låt til, og publikum hopper det de kan. Det danses og svinges og sprettes og poges. Så er det over for denne gang. Dagens høydepukt for min del.

HvitmaltGjerde02

La oss høre hva Jan opplevde i mellomtiden;

Jeg var tilfeldigvis en av de mange som ruslet opp mot cafeområdet og DNB-scenen da First Aid Kit avsluttet sin konsert. Heldigvis ble jeg fanget i menneskemengden som oppholdt seg rundt kaffeutsalget og fikk se litt av MK’s Marvellous Medicine på den lille og intime DNB-scenen. MK’s Marvellous Medicine er en trio fra Bergen og Vestlandet med Marie Kristine Dale i spissen på gitar. Det var umulig å ikke bli engasjert i den intense gitarrocken til bandet og de leverte en knallkonsert med de begrensningene den lille scenen har. Mens dette pågikk vokste køen bort til Magic Mirrors seg såpass stor at jeg likeså godt ble værende i området rundt DNB-scenen. MK’s Marvellous Medicine kommer med sitt debutalbum til høsten, det er bare å glede seg til det.

mk_marvellous

Siden Magic Mirrors var fullt og det ikke var noe annet som engasjerte, så ble det litt ventetid før man ruslet over til Plenen for å se Patti Smith. Personlig synes jeg det var en veldig bra ide å spille Horses i sin helhet og ikke minst i riktig rekkefølge. Smith sa til og med i fra når hun byttet side. Damen viser klasse der hun står og leverer fra seg den ene klassikeren etter den andre. En hovedattraksjon slik den skal være, og selv om Patti Smith er grå i håret og trekkene i ansiktet bærer preg av å ha levd et til tider hardt liv, så er hun allikevel en energibombe på scenen. Jeg måtte dessverre gå fra Plenen før Smith avsluttet, men jeg skulle gjerne hatt muligheten til å få med meg avslutningen. Absolutt en mer enn godkjent avslutning på første festivaldag.

patti_smith_1

Forrige artikkelFirst Aid Kit – Bergenfest 11.06.15
Neste artikkelPå veien med The Rainmakers – 11. juni
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here