“As You Like It” sier coveret til The Back Pages debutplate. Og de har jo helt rett. For dette er akkurat slik jeg liker.
Og først og fremst må jeg bare legge meg paddeflat og beklage at denne anmeldelsen er såpass seint ute, for jeg har hatt platen siden i fjor høst. Og jeg har likt platen siden i fjor høst. Men så skjedde alt på én gang, og så ble The Back Pages utsatt for “jeg tar det seinere” problemet.
Nå er det veldig mye seinere, men jeg tok frem igjen platen – og den var om mulig blitt enda bedre enn jeg husket (og det sier jeg da ikke bare fordi jeg har litt dårlig samvittighet).
The Back Pages holder til i Oslo, og består av Magnus Solvi Hoen på vokal og gitar, Espen Wigen Hagen på gitar, Anders Borgersen på bass) og Anders Tangen trommer.
Det første som slo meg når jeg hørte dette var disse gutta har hørt (og likt) Mercury Motors! For her er det enorme mengder Motors i både gitarene, melodier og ikke minst vokalen! Kombiner dette med sånn røffly like deler Tom Petty, Two Cow Garage, Backstreet Girls, Yum Yums og Jokke. La oss for enkelhets skyld kalle det ekte rock’n’roll.
De første fire låtene er det fullt øs. Tekstmessig så er det ikke de dypeste utskeielsene her, men ingenting virker platt eller sammenrasket. Det er universelle temaer som livet, damene og kjærligheten som er den røde tråden. “Our Lives” er en fundering rundt livet og hendelser som gjør oss til de vi er – og er så Mercury Motors at det er en fryd. Hovedpersonen i “Kind of Strange” bærer på en tydelig tung hemmelighet. “All The Lights” bruker scenen og bandet som en metafor for livet, og tar en runde på hvordan man oppfører seg i og utenfor spotlyset… “City Nights” er en Yum Yumsk kanonlåt som handler om nettopp byen på nattestid.
Det som fanger meg er likevel trøkket, og de sinnsykt fengende riffene og melodiene som er fokus på platen. Det er tydelig at The Back Pages liker det de holder på med, for det høres ut som om de har det jævlig gøy i studio! Det er saftig vreng i gitarene, intenst trøkk i trommene – og en bånnstødig bass som bare duver i vei gjennom låtene.
Midtveis tar de det litt ned på “Two Of Us”. En lekker ballade om kjærlighet og alt det medfører. Trøkket er tilbake på stadionrocknivå på “Young and Alive” – som er en festtale for det å føle seg ung – som Bryan Adams hadde gjort til en multimilliardhit hvis han hadde fått den i fingrene i Reckless-tiden mens han fortsatt hadde litt tøffhet i trynet.
Bandet viser at de kan skrive gode melodier på “Harbour Blues”, der arrangementet bygger låten til stadig nye høyder. Saftige tangenter tar oss inn i “They Always Stuck Around”, som vel er den teksten med mest dybde på platen – der de evner å pløye seg litt dypere inn i menneskesinnet og fortelle en historie.
De øser skikkelig på på de to siste låtene, “As You Like It” og “Not That Clear”, og blir kanskje litt for britisk indie-rock meets Nine Inch Nails for min smak. Men opp til det punktet så står dette fjellstøtt så det holder.
Besøk bandet på Backpages.no, kjøp plata digitalt på Bandcamp (uendelig kredits for å bruke Bandcamp!). Jeg har ikke klart å finne steder som selger plata på vinyl, evt. cd – så kontakt forsøksvis bandet via hjemmesiden eller deres Facebookpage.
[soundcloud url=”https://api.soundcloud.com/tracks/139831922″ params=”color=ff5500&auto_play=false&hide_related=false&show_artwork=true” width=”100%” height=”166″ iframe=”true” /]
[soundcloud url=”https://api.soundcloud.com/tracks/139831655″ params=”color=ff5500&auto_play=false&hide_related=false&show_artwork=true” width=”100%” height=”166″ iframe=”true” /]