Israel Nash Gripkas Rain Plans stiller seg umiddelbart opp i køen over kandidater til årets plate. Rain Plans er Gripkas beste til nå, og en regelrett fullkommen plate som kler høsten like godt som innekvelder, kakao og varme pledd.
I vår ga Gripka ut en EP som fikk meg til å ytre følgende «han høres til tider ut som Neil Young med et sultent Crazy Horse midt i sine glansdager». Og på Rain Plans sementérer han det inntrykket til gagns. Israel Nash Gripkas Rain Plans høres ut som den hemmelige halvbroren til Neil Youngs Everybody Knows This Is Nowhere og tremenningen til Harvest.
Tekstene er av overjordisk kvalitet, produksjonen og lydbildet ER som å høre Neil og Crazy Horse på sitt aller aller friskeste. En rivende el-gitar er grunnstammen i de fleste av låtene, og kombinert med en eksepsjonell pedal-steel, et notorisk munnspill og Gripkas uforglemmelige, rå og intense stemme så er dette rett og slett så bra som det kan få blitt.
Gripka flyttet i fjor fra hektiske New York (som han fortalte oss om på debutplaten New York Town) til slettene utenfor Austin i Texas. Og det hører du rett og slett i låtene og stemningen på denne platen. Nybakt pappa, familieliv på de vide, amerikanske slettene, og i det store og hele en mer harmonisk Irael Nash Gripka er vel litt av inntrykket.
Det blir kanskje feil å trekke Neil Young-sammenligningen for langt, for Gripka står fjellstøtt på egne bein både som vokalist, låtskriver og frontfigur. Og skal man først si det, så er det jo ikke til å komme forbi at Gripka synger bedre enn vår venn fra Canada. Men jeg kjenner at frustrasjonsnivået og fortvilelsen over den avlyste Neil Young-konserten i Bergen i sommer slipper litt ved tanken på at vi snart skal få oppleve Gripka live med fullt band og med disse låtene i repertoaret.
For når vi blir servert låter som «Who In Time», hvor det tyter Neil Young fra alle mulige toner, så får han heller leve med sammenligningen. Samtidig viser platen mer enn nok egenart hvor Gripka virkelig viser hva han kan, f.eks i den aldeles nydelige «Myer Canyon», der pedal-steel, George Martin og mandolin møtes i en deilig smeltedigel av en låt.
Godlåtene står i kø, det er litt urettferdig å trekke noe frem til fordel for andre låter – for denne platen er så helstøpt som ALBUM. Det er likevel på sin plass å trekke frem den monumentale 7 minutter og 18 sekunder lange «Rain Plans». Den kan aller best beskrives som en perfekt gåsehudlåt du aldri vil få nok av, og har du NOE som helst forhold til amerikansk kvalitetsmusikk fra 70-tallet, så er dette akkurat hva legen foreskrev.
La oss rett og slett gjøre det enkelt: Liker du musikk, så kjøper du denne platen. Ferdig diskutert.
Kjøpes hos Israel Nash Gripka eller hos Rootsy på LP eller CD – ELLER på en av konsertene hans.
Turnélisten ser slik ut – og jeg forlanger at alle disse konsertene blir utsolgt!
09. november: Garage, Bergen
10. november: Café Mono, Oslo – Facebookevent
11. november: Siste Reis, Halden
12. november: Dale Gudbrands Gard, Hundorp – Facebookevent
13. november: Blue Garden, Trondheim.
Hør «Who In Time»:
Hør «Myer Canyon»:
Tar av meg hatten for disse beskrivelsene og tar samtidig selvkritikk for ikke å ha viet nok tid til denne platen før nå. Et skikkelig nattemørkt, seigt og dystert countryalbum. Kompromissløst og spennende. Virkelig et lite mesterverk.
Takker for påminnelsen 🙂
Takk for det! Glad det falt i smak, det kan jo være greit å få blås Arcade Fire ut av ørene i disse dager 😉