Nybakt pappa Israel Nash Gripka gjestet Bergen for tredje gang, på tampen av en turné som ble booket for 2 år siden, før konen ble gravid og deres felles barn ble født for åtte uker siden. Sammen med Eric Swanson på en særdeles vellydende Gretsch, så har de to turnert Nederland – før turneen svingte innom Norge og Bergen – som nest siste spillejobb i denne omgang.
Sist jeg så Gripka spilte han en gratiskonsert i baren på Garage, hvor en gjeng partysvensker gjorde sitt beste for å overdøve artisten. Lydnivået fra gjestene var til tider overveldende, og de 5-6 som hadde møtt frem for å faktisk høre Gripka måtte virkelig anstrenge seg. En jobbeseier sørget for at lokalet var tyst når de gjenstod 4-5 låter, så at mannen har noe å meddele som faktisk blir verdsatt er helt sikkert.
Gårsdagens konsert kolliderte med Olav Larsen & The Alabama Rodeo Stars på Logen, så redaksjonen i Dust of Daylight måtte dele ansvarsområdene mellom seg. Slike kollisjoner er jo trist for Americanapublikumet, det er langt nok mellom gode konserter i denne byen uten at man skal måtte velge mellom to så gode artister samme kveld. Men slik skjer, og da må de harde valgene tas. Det er uansett positivt at to separate utesteder tok imot Americanamusikk på en helt vanlig torsdag. 30-40 valgte å ta turen til Logen Bar og Olav Larsen, mens ca. 30 møte opp på Madam Felle for en unik aften med Israel Nash Gripka.
Partysvenskene var heldigvis totalt fraværende, så med unntak av et par som satt bakerst ved miksebordet – som tydeligvis hadde noe uhyre viktig å diskuter, så var det et respektfullt og interessert publikum som satt oppslukt av Gripkas fantastiske stemme og musikk.
Sist han besøkte Bergen, så var det med fullt band på fjorårets Bergenfest. Siden min kone nektet å oppholde seg på Kvinneklinikken alene, så var jeg opptatt på annet hold. Men sikre kilder hevder det var Årets Konsert i Bergen. Gripka selv mente det hadde vært et fantastisk show, så vi kan ikke gjøre annet enn å glede oss til høsten, når han kommer tilbake med ny plate og fullt band i ryggen.
Og når vi snakker om ny plate… han spilte en rekke låter fra den nye platen som kommer til høsten, mest trolig i september. 4 av låtene finnes på EPen som selges på konsertene, og som han streamet på nett for noen uker siden. Og det låter som om låtene er plukket rett fra en bunke med outtakes fra Neil Youngs “Everybody Knows This Is Nowhere”. Til tider høres han ut som en Ryan Adams i starten av solokarrieren, og selv med kun en gitarist som backing så kanaliserer de to Crazy Horse i sin glansperiode.
Godlåter som “Four Winds”, “Baltimore”, “Drown” og “Fool’s Gold” fra platen Barn Doors and Concrete Floors blandet seg elegant med låter som “Evening” og “Pray for Rain” fra New York Town – det hele krydres så med de nye låtene – der spesielt “Jimmy Brown”, “Parlor Song” og “Wichita, KS” utmerket seg. Gitaren til Eric Swanson, som vanligvis spiller pedalsteel i bandet til Gripka, gjorde sitt for å heve nivået når han entret scenen litt ute i settet – men selv uten Swanson hadde dette blitt en minnerik aften – for Gripka kan dette med å fange publikum.
Stemmen til Gripka har en evne til å fange oppmerksomheten til enhver som lytter, og intensiteten han angriper tekstene med gjør at han fremstår som ekte, engasjert og oppriktig opptatt av å få dele disse sangene med oss. Og publikum setter pris på det, for slik konsertscenene i Norge har utviklet seg de siste årene – så er det ikke en selvfølge å få 30-40 personer til å sitte stille og lytte i halvannen time.
De to ekstranumrene gjennomførte han stående inne blant publikum, uten mikronfoner og PA-anlegg. Styrken i tekstene hans blir enda tydligere i en slik setting, og særlig når han tar et oppgjør med den amerikanske våpenpolitikken i “Parlor Song”.
Sooner or later, we’ll surrender our guns,
but not until we’ve killed everyone.
Gripka lover å komme tilbake til høsten, og da som nevnt med fullt band. Ikke gå glipp av den muligheten!
“Parlor Song” – Madam Felle 2.mai 2013: