Horsehead fra Richmond i Virginia (ikke metalbandet fra Australia) har sendt oss en plate som virkelig holder hva tittelen lover og leverer særdeles sympatiske vibrasjoner. Bandet byr på herlig roots-rock i retning av Tom Petty, gammal Mellencamp, Eagles i deres mer rufsete øyeblikk, Stones sånn ca. anno Exile On Main Street, med litt islett av Whiskeytown, Jayhawks og Old 97’s. Men som de sier seg, så låter de faktisk mest som Horsehead.
En ting jeg dog ikke forstår er hvorfor de har plassert en rolig, akustisk ballade som første spor på plata. I den uendelige bunken plater som kommer ramlende inn til bloggen, så er det ofte førstesporet som bestemmer om jeg kommer til å høre videre på plata. Og i de fleste tilfeller ville jeg vanligvis skippet videre til neste plate. For jeg anmelder album, ikke låter. Og det finnes alt for mye gode album med bare gode låter til å kaste bort tiden på et album med noen gode og noen bare helt ok låter. Tilfeldighetene ville ha det til at jeg hørte denne plata i bilen, og da er det ikke like enkelt å skippe videre til neste plate… heldigvis!
Altså… en ballade som første låt, og øs-pøs rock’n’roll fra låt nr to? Beyond me, men vi tar vel alle våre egne valg. Det blir som om Stones skulle byttet plass på “Brown Sugar” og “Dead Flowers” på “Sticky Fingers”. Eller hvis Drive-By Truckers byttet plass på “Where The Devil Don’t Stay” og “Goddamn Lonely Love” på “The Dirty South”…
Uansett. Jeg hørte meg gjennom “Moving Target”, som for all del er en fin låt med en ok tekst, men den er bare så totalt malplassert på plata, og spesielt som første spor.
Låt nummer to heter “Darkened Street”, og sparkes i gang av saftige gitarer som kanaliserer Keith Richards på en særdeles god dag.
Og derifra og ut så er dette en kanonskive av dimensjoner. Den ene godlåten avløser den andre, og riffene som vi har hørt i bakhodet siden hormonene tok kontroll over kroppen en gang i ungdomstiden bare blåser forbi. Her har de lånt litt fra absolutt alt av de aller beste og tøffeste. Kombinert med en av de mer melodiske bassistene jeg har hørt på lenge, og gjester som Jay Gonzales fra Drive-By Truckers så blir denne plata bare bedre og bedre.
“Empties Arms In The World” er et veldig godt eksempel, med tostemte gitarer, en riffende bass og intensitet gjennom hele låten. Og når også teksten fungerer, så er vi i særdeles godt selskap.
Låten “Hard Hand To Hold” er nok en ballade, men denne gangen er den da plassert meellom noen killere av noen rockelåter og den heftige Cold Chiselske “Hold On” – som starter med en saftig pedal-steel. Og gjør man det riktig så vet man jo at man er sikret plass her på bloggen.
Bassisten i Horsehead minner meg om salige Donald “Duck” Dunne. Han har en slentrende, riffende måte å spille på som er en fryd for øret.
Horsehead blander Stones og Bluegrass i “God Damn The Rain To Fall”, og låten svinger vilt med en banjo som driver groovet – og Gonzales’ piano som elegant tar seg av alle overganger og riff.
Hva får du så når du blander Tom Petty med Son Volt og Drive-By Truckers? Jo, Horseheads “Running For The Door”. En skikkelig deilig rufs av en låt som kombinert med fengende refreng og overlegen 80-talls kóring er en låt med hitpotensiale.
Dylans “Lily, Rosemary & The Jack of Hearts” og “Hurricane” kanaliseres i låten “John Adams”, som drives frem av et bassriff som legger seg tungt i brystkassa og gir god plass til teksten og stemmen til vokalist Jon Brown.
Intensiteten fortsetter i “Spinning Your Wheels”, den elegante “Big Sun” og “Wasting Time”. Et utsøkt trekløver. Dette er rett og slett alt som er tøft på en gang.
Trommene driver frem “Sweet On You”, før introriffet til Dylans “You Ain’t Goin’ Nowhere” avslutter ballet. Her har de kalt den “Candy (By The Side Of The Highway)” men det er greit for meg, og det hele etterlater oss med inntrykk av en særdeles jevn og jevnspilt plate. Det er kanskje ikke bandet med mest på hjertet, det synges mye om forhold og observasjoner av mennesker og samfunn. Det er velskrevne tekster og innhold så det holder – men her er det rett og slett musikken som fenger mest. Deilige riff, heftig bass og trøkk og intensitet som man sjelden hører.
Anbefales så absolutt på det sterkeste! Besøk Horsehead, og lik dem på Facebook. Kjøp på Bandcamp!
“The Emptiest Arms In The World”:
[media id=752 width=650 height=20]
“Get Up”:
[media id=753 width=650 height=20]
Big Sun:
[youtube_video]http://www.youtube.com/watch?v=uRPo3qW69N4[/youtube_video]