Israel Nash Gripka kom til Bergen, og leverte en skuddårskonsert det virkelig stod respekt av. Konserten fant sted i baren på Garage, som kan være et litt ubarmhjertig lokale for en stk mann med kassegitar.
En større gruppe partysvensker midt foran scenen gjorde ikke jobben enkel. De støttet godt opp om oppvarmingsartisten Johan Örjansson, men hadde tydeligvis viktigere ting fóre enn å høre på Israel Nash Gripka – da halve gruppen henfalt til høylydt debatt.
Og da er vi allerede ved sakens kjerne. For i starten av konserten var det et ti-talls personer som faktisk hørte etter, mens resten tok ansvar for å klirre med glass og snakke høyest mulig. Gripka snakket ikke så veldig mye mellom låtene, men lot musikken snakke. Når han spilte sine 3 siste låter, så var plutselig lokalet helt rolig. For jammen satt ikke publikum fjetret og hørte på musikken og slukte Gripkas fantastiske tekster.
Stort større kompliment kan vel en artist knapt få, når musikken hans klarer å få et lokale fullt av bergensere og svensker til å holde munn og høre etter. Han fortalte meg etter konserten at han vanligvis snakker mye mer mellom låtene, men siden publikum virket såpass uengasjerte så konsentrerte han seg om å spille. Og som han sa, når han nærmet seg slutten av settet så merket han at ting var i endring, og tenkte for seg selv “I’ve got them now!”.
For det var musikken og tekstene denne kvelden handlet om. Gripka skriver låter som griper tak i noe inni deg, og kryper under huden din og nekter å gi slipp. Han har en enorm stemme som virkelig er skapt for denne bransjen, og en formidlingskraft som er unik.
Låtmaterialet var i hovedsak plukket fra albumet “Barn Doors and Concrete Floors” som vi anmeldte her på bloggen i november i fjor, men han spilte også noen låter fra “New York Town“.
De rundt 30 som møtte opp hadde en aldeles utmerket kveld på Garage i går kveld, og når jeg snakket med Gripka etter konserten så virket det som om han hadde kost seg – og håpet at han ble invitert tilbake til Bergen seinere – og gjerne med fullt band slik at han virkelig fikk vist seg frem.
Hør “Fool’s Gold” fra gårsdagens konsert:
[media id=619 width=650 height=20]
Etter konserten var det signering av plater, og jeg fikk selvsagt signert den medbrakte LPen som flere i lokalet siklet på.
Og siden jeg ikke husket hvor jeg hadde kjøpt den, så brukte jeg kvelden til å grave frem linken. Så hvis noen av vinylfansen som var på konserten leser dette, så kan “Barn Doors..” bestilles på vinyl fra Continental Record Services