Hellbound Glory – Damaged Goods

«I shot a man in Reno, just to watch him die» sang Johnny Cash, og det kan høres ut som om gutta i Hellbound Glory har vært vitne til litt av hvert i hjembyen sin, for å kunne lage en plate som dette.

For vi starter friskt i 2012, med et skikkelig saftig svin av en countryplate. Hellbound Glory har et sound som kombinerer rotekte Honky Tonk og Outlaw Country med den ferskere americanasjangeren gjennom en heftig dose med punk og rockabilly på en måte som jeg sjelden har hørt maken til.

Bandet var i følge seg selv indie americana før det var en egen sjanger, og har siden oppstarten i 2000 reist land og strand rundt i USA og delt scene med alt fra Lemmy fra Mötorhead og Lee Rocker fra Stray Cats, til Hank III og Drive-By Truckers. De omtaler seg nå som «Scumbag country», og det er kanskje en grei betegnelse. ..

Og fra platen fyrer på alle sylindere med låten «Bastard Child» og vokalisten gir oss de følgende linjene, så er denne platen en regelrett fryd for øret…

«Mama never was no angel Daddy never was no saint
There ain’t a pretty childhood picture, these family lines can paint
But this ain’t no sob story, this ain’t no complaint
I’m proud of who I am, and proud of what I ain’t.
I was was born a bastard child»

Tøffe tak altså, og tøffere skal det bli i «‘Til The Lights Go Out»:

Hey there bouncer hit me hard as you want
This ain’t my first fight in a bar parking lot
But I won’t say when and I won’t throw in the towel
Ain’t going down till the lights go out

Det er rett og slett tøffe tider for gutta i Hellbound Glory, og tittelen «Damaged Goods» gjenspeiler virkelig innholdet på platen.

Her er det historier fra livets bakside, og slåssing, fester, dop og tjuvaktige kvinnfolk er gjennomgangstema. Tekstene er velskrevet, og bandet låter tight og godt – og det kan virkelig høres at de har logget noen tusen spillejobber i karrieren.

«Knocked Off The Horse» er et godt eksempel. Den forteller historien om en narkoman som forsøker å finne plassen sin i samfunnet igjen etter å ha kommet ut etter avrusing…

 «You get knocked off that horse you get back on again
Just the way it is and the ways its always been
No moral to the story it just comes to an end,
you get knocked off that horse.
You get back on again»

Platen kom ut i fjor, og har ligget uhørt i bunken alt for lenge. For denne hadde uten tvil forsvart en plass på fjorårets topp 50.

Høydepunktene står i kø, og jeg har ikke funnet en eneste svak tekst. Jeg kan spare entusiasmen for låten «White Wolf», men det er bare fordi den er anmasende – ikke fordi teksten er dårlig. Vokalist Leroy Virgil har akkurat den perfekte rufsete, litt slitte stemmen som gir inntrykk av at han har levd alle historiene selv. Noe som gjør tekstene og låtene så mye mer troverdige og ekte.

Etter en rekke låter fra uheldige og/eller uærlige menn og kvinner, så avslutter platen med den nydelige balladen «Baroom Beauty» og den herlige «Livin’ With The Shades Rolled Down»  som viser at dette bandet har en dybde langt forbi deres eget stempel som «Scumbag Country».

Dette bandet og denne platen kan rett og slett ikke anbefales NOK.

Hør «Til The Lights Go Out»:

Hør «Bar Room Beauty»:

Kjøp plata hos Hellbound Glory, eller på iTunes