Det er bare noen måneder siden The Rainmakers fullførte sin triumfferd gjennom Norge, på comebackturnéen som har blitt kalt “The 25 ON Tour of Norway”. Bandet, og vokalist Bob Walkenhorst trives så godt i Norge at han i sommer har tatt med kone og yngstedatter på ferie hit. Turnemanager Stian Omland benyttet sjansen til å spikre et lite knippe eksklusive, akustiske konserter. Den første konserten fant sted på Kakeslottet i Skien.
Jeg har bare vært på konsert i Telemark en gang før, det var når jeg ved et uhell overvar Banana Airlines i Sommarland i Bø en gang tidlig på 80-tallet.
Men under Bob Walkenhorsts akustiske sommerturné var Skien nærmeste lokasjon. En tur fra Bergen med pitstop på hjemlige trakter før avmarsj til Skien ble dermedt blinket ut som slagplan.
Turen gikk bedre enn i 1994, når jeg sammen med min gode venn Jo Inge dro til Oslo for å se The Rainmakers på Rockefeller. Da konket bilen halvveis, og vi måtte få hjelp av både min søster og følgebil for å få byttet bil slik at man rakk konserten. Å snu er jo uhørt.
Det viste seg at Skien er en ytterst sjarmerende liten by midt inne i skogen et sted sør for Oslo. Og til tross for at den nå huset en Regnmaker, så kunne Skien også by på solskinn og sommervær
Et forventningsfullt publikum på ca. 50 (fullt) hadde satt seg godt til rette på Kakeslottet, og Bob Walkenhorst tar “Hard Days Night”-trikset for å bryte isen.
Han glir elegant over i “Downstream”, før vi får “Long Gone Long”. Deretter kommer godlåtene som perler på snor. “Spend It On Love”, “No Romance”, “Width Of A Line”, mine favoritter “Carpenter’s Son” og “Misssouri Girl” – og selvsagt “Hoo Dee Hoo” og “Given Time”.
En versjon av “Snakedance” med publikum som henholdsvis basstromme og skarptromme var nok et høydepunkt, og en overraskelse for alle som var tilstede.
Bob har en scenepersonlighet som er helt unik, og låter som strengt tatt krever et rockeband i ryggen blir tatt helt ned og gjenoppbygget med Bob og gitaren – og av og til et munnspill eller klapping fra publikum, som ekstra akkompagnement. Han har en enorm stemme, og fyller et rom fra det øyeblikket han kommer inn og smiler. Stemmen fungerer som hovedinstrument, og gitaren fungerer bare som et enkelt rytmeinstrument. Her er ingen forsøk på gitarsoloer eller lange fills, stemmen gjør hele jobben fra første til siste låt.
Konserten ble tidvis litt skjemmet av en gjeng som så ut som de hadde drukket siden 1965, og selv milevis unna hjemme så dukket det jo opp en Bergenserinne som virkelig burde vite bedre som ropte og skrålte hele konserten. Utsagn som “at dette var så nydelig” ble fulgt opp etter konserten med at “det var ikke spesielt bra”.
For de fleste andre så var det en nydelig konsert, og en fantastisk opplevelse å få oppleve Bob Walkenhorst i en så intim og sjelden setting. Han fikk tid til å fortelle historier og introduksjoner til låtene som han sjelden får plass til i et rockeshow med The Rainmakers.
Så har du muligheten til å overvære de to siste konsertene på denne turnéen, i Risør i morgen og i Grimstad på lørdag, så grip sjansen med begge hendene. Dette er en unik mulighet til å få sett Bob Walkenhorst alene med kassegitaren. En mulighet som i følge Bob kun har dukket opp ved ca. 6-7 anledninger tidligere…
Hør “Carpenter’s Son”:
