Little Bird er en fantastisk plate, og er uten tvil Kasey Chambers beste til nå. Og denne platen skulle vært høyt plassert på min toppliste for 2010, hvis jeg bare hadde oppdaget den tidsnok.
Og skulle Kasey lese dette (oversatt via Google translate selvsagt), så vil jeg bare si at jeg beklager på det sterkeste at denne ble oversett i fjor.
Jeg har stort sett bare ett nyttårsforsett i år, og det er å anmelde flere plater av kvinnelige artister. Vanligvis så hører jeg veldig mye på band og artister med kvinnelig vokal – men av en eller annen grunn er jentene sterkt undertallige på fjorårets liste over årets beste album.
Når jeg så leste en toppliste et sted og så at Kasey Chambers fikk strålende omtale for platen “Little Bird” så forstod jeg at jeg hadde gått glipp av noe.
Hva gjør man så? Jo man sjekker (heldigvis) filserveren før man suser på nett for å handle. Og der lå den… og når jeg tenker etter så kjøpte jeg jo en plate på nett i september/oktober. Men jeg trodde at jeg kjøpte barneplaten hun jo også har laget. Det hadde jeg altså IKKE. Jeg hadde kjøpt Kaseys nye plate, som ble gitt ut i Australia før den ble gitt ut i resten av verden.
Jeg satte den i gang, og allerede fra første tone i første låt så skjønte jeg at dette var gull.
Kasey Chambers har rett og slett laget sin beste plate, noe som er ganske imponerende med tanke på hvor bra “Barricades & Brickwalls” er.
Platen drar igang med låten “Someone Like Me”, som er så god at den alene er verdt hele platen.
Greit nok, jeg er en sucker for litt fjong og velplassert mandolin – men denne låten er en perfekt countrysingle. Selv om den ikke er trist, slik Kasey selv trodde countrymusikk måtte være når hun vokste opp.
“The only thing you need is me.
Someone like me”
Låten er en upbeat og positiv sang om kjærlighet, og Kasey selv uttaler at hun slettes ikke er så desperat som hun høres ut i sangen.
Generelt sett så er hele platen veldig positiv, og det er tydelig at Kasey er mye sikrere på seg selv – hun har ro og stabilitet i livet sitt, og det speiler seg i tekstene.
I motsetning til f.eks Barricades der vi får låten “Not Pretty Enough”, som jo er veldig prevet at usikkerhet og om hun er god nok – så er dette en liten vridning i måten Kasey skriver tekster på.
Selvsagt er det også låter med litt tyngre budskap, og triste låter til og med. Som Kasey selv sier; “It IS a country record”. Og da må man selvsagt håndtere emner som ikke nødvendigvis er så positive.
Tittelsangen “Little Bird” er en slags fortsettelse av nevnte “Not Pretty Enough”, og Kasey får dermed plass til litt usikkerhet likevel.
“Well a little bird told me as plain as day
If I change my name and I change my way
You might come back
If I sell my soul for the greater cause
If I burn my records and I listen to yours
You might come back”
Men hun avslutter med at hun likevel ikke kommer til å være selvutslettende, og heller velger å være seg selv;
“If I cross my fingers and I curl my toes
If I look like the other girls everybody knows
You might come back
But I don’t want you that bad
No I don’t want you that bad”
Den nydelige duetten “Somewhere”, der hun får hjelp av selveste Patty Griffin må også nevnes. Her tar hun opp verdens urettferdighet og vondskap.
Countryrockeren “This Story” er nok et høydepunkt, før vi får den fantastiske duetten med Kevin Bennet. Dette er en klassisk countryballade som virkelig viser standarden til Kasey både som vokalist og låtskriver.
For min del er høydepunktet “Nullarbor , The Biggest Backyard”, som er en rein oppfølger til låten “Nullarbor Song” fra “Barricades & Brickwalls”.
Som kjent jobbet Kaseys far som revejeger på Australias outback, og når hver morgen når Kasey og broren våknet opp – så hadde faren kjørt halve natten – og de bar på et nytt sted i ødemarken. På den måten hadde de “The worlds largest backyard” som Kasey beskriver det.
Og sammen med nevnte “Nullarbor Song” så beskriver disse to sangene dette fantastiske livet som har satt så sterkt preg på Kasey Chambers som person og låtskriver.
Når det trengs leverer også Kasey flott countrypop, som for eksempel i “Invisible Girl”, der hun igjen kjenner på det å ikke være god nok.
“I am invisble to you,
invisble to you.
I’m lost in the crowd again.
I’ll go down in history,
all over the world,
as the invisible girl.”
Men hvis det er noe hun er, så er det god nok! Og det med god margin. Det er langt mellom kvinnelige låtskrivere og artister som leverer på dette nivået her, så vi skal bare prise oss lykkelige for at Kasey ble artist istedenfor å bli revejeger som sin far.
Det må også nevnes at platen inneholder en såkalt hidden track. Det er “Stupid Things”, som er en nydelig liten kjærlighetssang som hun skrev i desperasjon på Valentinesday til mannen Shane Nichols. Han overrasket henne nemlig med frokost på sengen, kort og gaver og full pakke. Kasey derimot… hun hadde glemt hele dagen. Og løp inn på kontoret sitt og skrev denne lille diamanten av en sang.
Deluxeutgaven av platen inneholder også tre bonuslåter, der “Millionaires” er høydepunktet. Her synger hun duett med sin egen bestevenninne Beccy Cole – som rett og slett er korrekt beskrevet som en “Ode til vennskap”.
“She always turns up bright and early
She always gets there way to late
She likes funny movies, even if they’re bad
She likes all the ones that make you sad”
Alt i alt, Kasey Chambers beste plate, og et av fjorårets aller aller beste countryalbum.
Kjøp hos kaseychambers.com eller på iTunes
Hør “Someone Like Me”:
[media id=119 width=650 height=20]