Om noen skulle være i tvil om hva denne ‘platebunken’ egentlig er for noe greier. Det er kort og godt en kombinasjon av desperasjon og latskap. Desperasjon etter å tipse om noen av de aller beste albumene som kommer ut hver uke, men som jeg dessverre er litt for lat til å skrive selvstendige omtaler av. Derfor blir det liggende en digital bunke i Spotifyen min, med nye album som blir hørt og likt, men som vi så alt for fort glemmer dersom de ikke nevnes. Denne bunken har jeg altså lyst til å dele med dere så snart den har vokst til en viss størrelse. Det blir litt som å bla i de første vinylene i bunken som står og hviler på gulvet inntil stereobenken.
Sarah Jarosz – Polaroid Lovers
(Rounder Records, 26.01.2024)
Sarah Jarosz med den silkemyke stemmen har etablert seg i Nashville. Det preger hennes syvende album Polaroid Lovers i veldig stor grad. Låtene er countrypop-perler som både hyller historien denne byen er bygget på, men som også bære med seg en stemning av hvordan den pulserende musikkhovedstaden puster og lever i sitt eget tempo. Jarosz varter opp med fortryllende låter fra start til slutt. Alltid øm og kjærlig i måten hun deler musikken sin med oss, aldri glatt og forutsigbar. Polaroid Lovers er lett årets fineste popcountryplate og mange som elsket den kvinnelige dominansen i countrymusikken på 90-tallet vil kjenne seg igjen her.
Willi Carlisle – Critterland
(Signature Sounds Recordings, 26.01.2024)
Det er noe helt spesielt å gyve løs på et nytt album i karrieren etter at det forrige har gitt deg en viss oppmerksomhet og suksess. Willi Carlisle har i så måte noe å følge opp. Hans forrige album, Peculiar, Missouri gav han mye oppmerksomhet og hans nye album, Critterland, gjør nå et utmerket forsøk på å legge lista enda litt høyere. Darrell Scott produserer og hele plata føles stramt knyttet sammen, med stemmen og ordene til Carlisle som hovedelement. Carlisle er enda mye nærmere en klassisk singersongwriter type musiker på Critterland enn det han har vært tidligere. Han kombinerer sin egen poesi og sitt eget musikalske talent på en enda mer overbevisende måte denne gangen. Med låter som tittelsporet “Critterland”, “Higher Lonesome” og “The Great Depression” har han funnet frem til der de skjulte låtskriverskattene lå gjemt.
William Elliott Whitmore – Silently, The Mind Breaks
(Whitmore Records, 26.01.2024)
En av våre kjæreste originaler innen bransjen er tilbake med et nytt album. Silently, The Mind Breaks er en påminnelse om at livet ofte er tungt og utilgivelig, men William Elliott Whitmore bærer også med seg en kime av håp på sitt nye album. Vi er tross alt alle sammen i samme båt og har en mulighet til å hjelpe hverandre på veien gjennom livet. Baksiden av medaljen er dessverre at båten har sett sine beste dager. Whitmore har stort sett laget hele albumet selv, som den trubaduren han er så spiller han det meste selv, omtrent slik vi hører han live. Whitmore blander som alltid litt forskjellige deler country, blues og folk i låtene sine og han forteller historier fra de mørkeste sider av livet og fra steder de fleste ikke kjenner til. Denne gangen viser han også en rørende emosjonell side av låtskriveren Whitmore, med låten “Darkness Comes”, platas ubestridte høydepunkt. Det handler om å gi sine beste råd til den neste generasjonen, med et håp om at de klarer seg bedre enn den forrige.
Colby T. Helms – Tales of Misfortune
(Photo Finish Records, 19.01.2024)
Tales of Misfortune er debutalbumet til Colby T. Helms fra Virginia. Sørvest av Virginia Foothills bor Helms alene i det nesten underjordiske huset som faren bygget før han døde. Nå bor Helms der sammen med moren og tar seg av det som skal til på en ekte Blue Ridge fjellgård. Det blir kanskje ikke mer autentisk mountain music enn dette, med den bakgrunnen og uten trommer og rent akustisk, låter Helms og bandet The Virginia Creepers som et naturlig element i den verden de kommer fra. Helms sier selv at han forsøker å være en tidskapsel som har bevart den originale lyden fra fjellene. Stemmen til Helms minner til tider sterkt om Tyler Childers, men om mulig med enda litt mer twang. Låtene til Helms handler ofte om hvordan den verden han har vokst opp i, småstedene i fjellene i Virginia og North-Carolina, forvitrer på grunn av mangel på arbeid, rus og smerte. Tales of Misfortune er et album man ikke bør overse i 2024.
Clay Parker and Jodi James – Your Very Own Dream
(Clay Parker and Jodi James, 19.01.2024)
Når Rawlings og Welch ikke lengre leverer, så må vi finne harmonimedisinen vår et annet sted. Clay Parker og Jodi James har samarbeidet i flere år og på flere utgivelser og de har den spesielle kjemien sammen, som smelter hjerter hos de fleste. Begge to er låtskrivere fra Baton Rouge, Louisiana, som virkelig brenner for faget de jobber med. Your Very Own Dream er deres andre hele album sammen, etter debut EP’en som kom i 2015. Etter at deres artistiske veier krysset for snart ti år siden, har de fortsatt å utvikle samarbeidet i det de kaller ‘bandet uten navn’. Your Very Own Dream byr på den samstemtheten som vi så letter faller for, samtidig er det ganske neddempet og til tider melankolsk. Et album som man fort kan gli inn i egne tanker av, men som også river deg løs og inn i den fortryllende låtskriververden til Parker og James.
