Drive-By Truckers er klar med sin tiende studioplate : “The Big To-Do” etter en selvpålagt, dog lite effektiv, permisjon.
Bandet har hatt problemer med folk i støtteapparatet som har forsynt seg grovt at inntektene, og har av den grunn måttet turnere beinhardt for å få privatøkonomien til å gå rundt. Når de omsider kom seg i balanse etter utgivelsen av Brighter Than Creations Dark, så besluttet de å ta en liten pause. I Truckersland betyr det at de turnerer litt mindre med Truckers, og heller jobber minst like hardt med andre prosjekter. Patterson Hood ga ut en glitrende soloplate, og Truckers backet legenden Booker T. på platen “Potatoe Hole”. De ga også ut en liveskive og en plate med gamle uutgitte ting. Og skrev låter til The Big To-Do. Og spilte et og annet show… og turnerte med Booker T.
Så egentlig var de ikke så veldig rolige likevel… uansett har de tydeligvis brukt tiden godt, for The Big To-Do kicker ASS!
Truckers er mer rock’n’roll enn noen gang, og er uten diskusjon Verdens Beste Rockshow akkurat nå!
Det finnes knapt et eneste countryelement på denne platen, til forskjell fra de tidligere platene. Truckers er pr. idag et beinhardt rockeorkester.
Cooley synger fortsatt best, Patterson Hood skriver fortsatt best – og Shonna har tatt nye sjumilssteg som låtskriver og vokalist.
Hood leverer som vanlig sterke tekster om livets skyggeside, og setter stemningen allerede i første låt, “Daddy Learned To Fly”, og i “kanskje jeg burde kutte ned på drikkingen”-låten “The Fourth Night Of My Drinking”.
“Daddy’s gone away and no one can tell me why
Mommy’s been so sad since Daddy learned to fly
Everyone brought food and everybody cried
Nothing’s been too good since Daddy learned to fly”
Så går det slag i slag med Cooleys heftige “Birthday Boy” og Pattersons “Drag The Lake Charlie” og “The Wig He Made Her Wear”, før Shonna tar kontroll og viser at hun har funnet sin plass i bandet etter å ha holdt seg litt i skyggen av eksmann Jason Isbell.
Etter å ha levert stålgode låter på “Brighter…” så leverer hun her “You Got Another”, der hun selvsagt synger og spiller piano og bass. Og dette er det gåsehudkvalitet over! Shonna synger så håret reiser seg overalt, og man kan vel bare frykte at hun snart blir snappet opp på en solokontrakt som Isbell ble…
Når låten toner ut leverer så Patterson skivas beste låt, “This Fucking Job”. Der Truckerne rocker som bare de kan, og de gir til beste en sak som nok demonstrerer hverdagen for utallige amerikanere i det man med forsiktige ord kan kalle et litt begrenset arbeidsmarked.
“Working this job, it sucked when I had it
Now it is gone and I am learning what bad is
Now I’m trying to hang on to the worst of places
A family can’t live on these fast food wages”
Deretter løfter Cooley stemningen kraftig med en skikkelig Thorogood-rocker i “Go Downtown”.
Etter at Shonna så har levert nok en god låt i “I Told You So”, der hun ligger tett opp mot en 50s Motown-sound, så kommer den første låta med litt contrytwang i “Santa Fe”.
Patterson Hood følger så opp med det han er best på – historiefortelling. Det har han levert bedre enn noen andre så lenge han har skrevet låter, og det er både tydelig og godt gjennomført på “The Flying Wallendas”. Historien om en familie sirkus og trapesartister som var mest kjent for å gå på line uten sikkerhetsnett. Noe som sjelden går bra i det lange løp. Som vanlig med Patterson så er det stort sett sanne historier som ligger til grunn for låtene hans, så også med The Flying Wallendas – som eksisterer den dag i dag. Som Patterson sier:
“And they fell from the skies with the greatest of ease
And they landed on the ground under tents and trapeze
And they were told that they fell with such beauty and grace
That The Flying Wallendas would be the name on their case”
Det bygger på en avisreportasje etter en opptreden i Ohio, under navnet The Great Wallendas, der hele gruppen falt ned, dog uten å skade seg. Dagen etter stod det i avisen “The Wallendas fell so gracefully that it seemed as if they were flying”. Dermed endret de også navn til The Flying Wallendas.
Mike Cooley får æren av å avslutte platen med “Eyes Like Glue” som er en av de beste låtene han har skrevet, og Jay Gonzalez Wurlitzer hever låten til helt nye høyder.
For de som har kjøpt LP-platen så er det en bonuslåt som heter “Girls Who Smoke” som er et samarbeid mellom Hood og Cooley, en knakende god låt som forteller om livet på landeveien for et rockenrollband på turné…
“I can tell by her lips she’s got fucked up teeth
She’s got a banged up grill like she just hit a deer
In a while she’ll go down in a tent with a bloke
You know what they say about girls who smoke“
Alt i alt: ikke Truckernes beste plate, men langt LANGT fra Truckernes dårligste plate. Ikke at de til dags dato har gitt ut noen dårlig plate. Problemet ligger vel i at “Southern Rock Opera” er så overlegent alt annet, at alt de gjør blir målt opp mot den. Det er likevel bedre enn 95% av alt annet som kommer ut på plate om dagen, så denne kan anbefales på det absolutt sterkeste.
Kjøp platen:
