The Far West – The Far West

Av og til dukker det opp plater som bare røsker tak i deg gjennom et realt balletak og bare KREVER oppmerksomhet. Platen til The Far West er en av disse. Fra den første låten deklamerer «This town has left me… bitter, drunk and cold» så merker vi at disse gutta har noe helt spesielt på gang.

For dette er faktisk ekte alt.country slik den låt når Uncle Tupelo og Whiskeytown leverte varene. Det første som slo meg på den første låten, var «Hva er dette? En Whiskeytownlåt jeg ikke har hørt før?»

Noe av det som fenget, og som løfter denne plata, er den herlige pedal-steel gitaren som er tilstedeværende på de fleste av låtene. Den spilles av bandmedlem Erik Kristiansen (jada, han som spilte med Ryan Adams i «SnowKobra» perioden før Rock’n’Roll), og som også er å finne på plater med Backsliders og som medlem i Roscoe’s Gang (bandet til Eric «Roscoe» Ambel).

Det andre er vokalen til Lee Briante som er så unik at det gir bandet det ekstra særpreget som løfter dem over tilsvarende band. Han har en litt hes, tilbakelent stil som like godt kan gjøre rock’n’roll som tradisjonell country. Han hadde rett og slett ikke gjort seg bort i Sun Studios på 50-tallet. Eller på Grand Ole Opry i samme tidsrom.

To av de beste eksemplene får man i åpningslåten «Bitter, Drunk and Cold» som er en alt.country-perle av dimensjoner, der også elementene fra trand. country får fritt spillerom. Og når låt nr. 2 – «Nothing Like You» fyrer igang så er vi i nærheten av rockabilly-land med en gang.

Bandet og Lee Briante veksler mellom sjangere uten å vakle, og det gjør at platen aldri får et kjedelig øyeblikk. Her er det også trøkk så det holder, samtidig som ingen av instrumentene overdøver vokalen som av og til skjer når bandet blir litt for engasjert.

Platens høydepunkt er «The Best Company (Misery Ever Had)». En glitrende låt om et forhold som i utgangspunktet er basert på at «dette er bare moro, og skal ikke utvikle seg til noe seriøst». Vi vet jo at det sjelden fungerer i lengden…

«Maybe there was a way,
or the right words to say.
Something I’ve could have done
to get you to stay
Nothing more than lovers,
nothing more than fun.
How many times I ment to tell you,
that Baby, you’re the one.«

Låtene skrives av vokalist Lee Briante og bassist Robert Black, og platen er innspilt live i studio, med minst mulig overdubs. De to låtskriverne forteller at de henter inspirasjon fra sine respektive bakgrunner – der Briante henter mye fra sin oppvekst i New York hvor han hørte på folk som Townes Van Zandt, Dylan og The Band – mens Black som vokste opp i Texas bringer med seg den tradisjonelle countrysounden fra folk som Hank Williams og Buck Owens.

Sammen leverer de låter som er av virkelig høy kvalitet, og med tekster som har evnen til å trekke deg inn i historien og engasjere til å lytte.

Platen er innspilt i en American Legion Memorial Hall i Enticina i California. American Legion er en forening for amerikanske krigsveteraner, og har små og store lokaliteter (Memorial Halls) over hele USA. Sjekk ut bakomfilmen nederst i saken for å se fjonge bilder av platen som delvis spilles inn på kjøkkenet…

For min del så er dette et av årets mest overraskende og spennende album, og disse gutta kan ikke anbefales nok. De har en unik sound, og jeg gleder meg virkelig til å følge karrieren til denne gjengen fremover – da de virkelig har potensiale til å gjenopplive den grunnleggende alt.country sounden i en sjanger som på mange måter har blitt utvasket og erstattet av «Americana» stempelet. Platen seiler rett og slett opp som en av mine favoritter i år.

Plata kan du kjøpe på iTunes, eller som fysisk kompaktplate hos The Far West

Hør «Bitter, Drunk and Cold»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Se «A Town Called Lonesome»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Se bakomfilmen fra innspillingen: (Hvor du også får høre «The Best Company (Misery Ever Had)»…)

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

SHARE
Forrige artikkelNeal Casal – Sweeten The Distance
Neste artikkelFredagsvideo: The Band – The Weight (1989)
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

2 COMMENTS

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here