Home » Rock » Currently Reading:

Drunk On Crutches – People. Places. Things.

mars 23, 2010 Rock 6 Comments

Hva er nå dette?

Har vi plutselig nok en kandidat til årets plate? Og det før mars er omme? Og fra en totalt ukjent nykommer? Rett inn fra sidelinjen? Uten platekontrakt?
Det kan virke slik…

Drunk On Crutches er i hovedsak Jennifer (Jen) Wittenberg og Andrew Alkel. Jen flyttet til Los Angeles for å jobbe som tekniker i et platestudio, og der jobbet allerede Alkel. Innimellom jobbingen med andre artister (Foo Fighters, Queens Of The Stone Age, Weezer, Jack Johnson) så har de laget sin egen plate, med hjelp fra en rekke gjester, blant annet Curt Bisquera (Whiskeytown, Tom Petty,) og Rami Jaffee (Wallflowers, Foo Fighters).

Jen Wittenberg er vokalist og skriver nesten alle låtene. Andrew Alkel leverer de heftige gitarriffene og den nesten perverst gode gitarlyden. Han har også bidratt med låtskriving på to av låtene.

Den raspende gitarlyden som går igjen på hele plata kompletteres av Jen Wittenbergs stemme og tilstedeværelse.

Det kan minne litt om gamle demoer av Lone Justice, før de ble polert av plateselskapene – og kanskje litt som Sheryl Crow, bare med mye bedre låter. Etter min mening synger jo også Jen mye mye bedre enn frk. Crow, så sammenligningen er kanskje urettferdig for hennes del.
Hvis det finnes et grann av rettferdighet i verden så blir disse gigantiske.

Tittelen på plata er ganske så betegnende for hvordan Jen skriver. Hun skriver om mennesker. Hun skriver om steder. Hun skriver om ting. Betraktninger om sitt eget og andres liv.

«Tupelo» sparker igang moroa, og den rivende gitarintroen som etterhvert overdøves av utmerket vokal sier:

«They say the streets of Tupelo always seem so empty»

Neste låt, «Using Me Up» er en av de beste låtene jeg har hørt på lenge lenge lenge.
Dette er skikkelig saftig gitarrock, og en steikende bra tekst.

«Everyone is telling me
to pack it up and leave,
they say the city is using me,
….
it’s using me up.»

«Waitin’ On You» har en gitarhook som bare lirker seg inn i hjernebarken og legger seg godt til rette der – slik at alt annet blir litt kjedelig i forhold.

Foto: Jessica Holmes

Foto: Jessica Holmes

 

I «One Night Stand» beskriver Jen både bakgrunn, handling og etterspill til en typisk One Night Stand, der alle og enhver som har hatt noen slike kan kjenne seg igjen.

«This one nigt stand is full of promises I don’t plan to keep,
for more than just one night.»

Den fantastiske balladen «Oh Well» blir avløst av låten Apt.16, som de fleste rockeband i denne sjangeren ville blødd for å ha skrevet selv. Deilig gitar og fantastisk vokal.

«The radio never plays,
the songs that make you feel like,
everything will be okay»

Caroline (Go Back To Bed) er nok et høydepunkt, før de sparker igang Neil Youngs «L.A.», den eneste coverlåten på plata. Den bryter litt med resten av soundet, men passer likevel inn på grunn av teksten og tilhørigheten bandet har til Los Angeles. Og hvorfor skrive en ny låt om LA når den beste allerede er laget? De klarer samtidig kunststykket å gjøre låten til sin egen, det er nok mye på grunn av vokalen til Jen. Hun har en egen evne til å legge tyngde bak vokalen sin, og gjøre det hele til sitt.

Tilbake i rockeøset så får vi «Drink Up Buttercup» og «We Like It». Og er det en bedre måte å si det på enn det?

«WE LIKE IT!
We like it!
WE LIKE IT JUST LIKE THIS!»

Når årsoppsummeringen for 2010 skal gjennomføres så blir jeg utrolig overrasket om ikke denne platen havner HØYT oppe på listen. Dette er bare så tøft!

Plata kjøper du på hjemmesiden til Drunk on Crutches. Og du gjør det NÅ!

www.drunkoncrutches.no

Lytt til «Using Me Up»

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

 

Related Posts with Thumbnails

Stikkord: , , , , , , , ,


Currently there are "6 comments" on this Article:

  1. [...] Porters konsert på Madam Felle i Bergen. Og den 23. mars var det duket for anmeldelse av platen “People. Places. Things” fra Drunk On Crutches. Seinere ble denne også kåret til Årets Album her på [...]

  2. [...] best plater, Drunk On Crutches’ debutplate “People. Places. Things” ble tidlig omtalt her på bloggen. Men å levere på plate er en ting. Et band er ikke spesielt mye verdt i min bok hvis de ikke [...]

  3. [...] Et fantastisk band, som kom fra intet og ga ut en MEGET sterk kandidat til årets plate – omtalt her på bloggen. Hvis det er ETT band i verden som fortjener en GOD spot på Bergenfest, så er det Drunk On [...]

  4. [...] bedre og bedre – kjøpes på nett hos Drunk On Crutches. Musikkbloggens omtale fra i vår ligger her. Get the Flash Player to see the wordTube Media Player. var WT6_6 = { params : { wmode : [...]

  5. Rune sier:

    DET har du jaggu helt rett i, Bjørn!

    Weld slik de kunne blitt uten hypen fra en samlet musikkpresse, eller Lone Justice uten poleringsmaskinen til platebransjen

  6. Bjorn Lodvar sier:

    Hmm. Er dette slik vi alle håpet WELD sin debut skulle være?

Comment on this Article:







Sosialisér med Musikkbloggen

Dust of Daylight på Facebook

Abonnér på vårt RSS Feed

Abonnér på Musikkbloggen

Let i arkivet

  • 2014 (191)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Heng med Dr. Philmar




Ta turen inn i Dr. Philmars lett forstyrrede verden, la deg forføre av hans stemningsfulle fortellinger og misforståtte lykke.

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Translate:

DutchEnglishFrenchSpanish

Dust of Daylight Live

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

25. februar, 2012

Ny EP fra Kasey Anderson & The Honkies Ny EP fra Kasey Anderson & The Honkies

Kasey Anderson & The Honkies har nettopp gitt ut en EP med demoer, livespor og diverse studio-opptak. De sju sporene har fått navnet «Strays», og han selger EPen på Bandcamp til den nette sum av 6.99$.

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

Anbefalte album 1.halvår 2014

frontpage

Sommerferien har så smått begynt å banke på døren for de aller fleste av oss. Her i Dust of Daylight-redaksjonen tar begge redaktørene sommerferie fra og med i dag og det vil si at i de tre neste ukene kun blir oppdateringer fra vårt rikholdige arkiv på Facebook-siden og på …

Mathias Lilja – Mathias Lilja

mathias_lilja_cover_art

17.januar fikk jeg en link til rootsy.bandcamp.com fra en kjenning i Tromsø. Han er en ikke ukjent rock’n’roll-dealer fra «9000 Byen» som bruker å være finkalibrert når det kommer til hva jeg setter pris på av musikk. Jeg klikket på lenken, og det som suste inn i skallen var lekre …

Parker Millsap – Parker Millsap

Parker MIllsap

Stemmen som synger på platen Parker Millsap tilhører den knapt tjue år gamle artisten Parker Millsap fra den knøttlille byen Purcell i Oklahoma. Det å bære med seg en særpreget og solid vokal ut i artistlivet er på ingen måter noe minus og det er hele tiden blitt viktigere for artister å …

The Far West – Any Day Now

The Far West - Any Day Now

Sterkt forenklet kan man kalle et suksessfullt bands karriere for en tre-trinns rakett. Først blir de fulgt av venner, bekjente og bygger seg en lokal following. Så kommer vi musikkbloggere, lokalaviser og en økende gruppe fans diltende etter etterhvert som de spiller konserter utenfor lokalområdet sitt. Til sist oppdages de …

Robert Ellis – The Lights From The Chemical Plant

Robert Ellis Lights from the chemical plant

Robert Ellis er et av de sikreste kortene å nevne hvis du blir spurt om hvilke artister som kommer til å prege singer/songwriter, country og americana scenen de neste tiårene. Willie og Merle kan ikke leve for all framtid og da er det heldigvis betryggende å kunne presentere Robert Ellis …

Drew Kennedy – Wide Listener

Drew Kennedy - Wide Listener

Drew Kennedy er klar med Wide Listener, oppfølgeren til det utsøkte konseptalbumet Fresh Water In The Salton Sea fra 2011. Og jeg tror enektl og greit konseptet til Kennedy denne gangen rett og slett er å skrive enda bedre låter enn han har gjort tidligere. For den Kickstarterfinansierte Wide Listener har blitt en skinnende …

The David Mayfield Parade – Good Man Down

original-dmpcover

Når man kommer over en soleklar kandidat til årets album blir jeg i første omgang helt stille, jeg har ikke lyst til å dele det jeg hører med noen, bare være for meg selv litt til i den hemmelige verdenen som bare finnes mellom meg og musikken. Etter å ha spilt …

Son Volt – Honky Tonk

Son-Volt-Honky-Tonk

«Do Honky Tonk angels still walk this ground ?» spør Jay Farrar i låten «Seawall». Etter å ha levd med «Honky Tonk» på øret i en ukes tid, så er svaret et definitivt og rungende «JA!» Fra de to felene til Justin Branum og Gary Hunt tar oss inn i …

Skyline Drive – Topanga Ranch Motel

Skyline Drive - Topanga

Endelig er den her, Skyline Drives første skikkelige album. Jeg har gledet meg til denne platen helt siden jeg anmeldte den utsøkte EPen «Skyline Drive» i fjor sommer. «Topanga Ranch Motel» er høyt oppe på min liste når året skal oppsummeres, for her er absolutt alt jeg liker og verdsetter …

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

ToddSnider 6

Verdens beste bootleg!