Musikkbloggen feierer 1 år i mars, og feierer dette med å gi bort en heidundrande platepakke til 5 heldige lesere.
KONKURRANSEN ER NÅ AVSLUTTET, OG VINNERNE HAR FÅTT SINE PAKKER!
TAKK TIL ALLE SOM HAR DELTATT…
17. mars 2010 åpnet omsider Musikkbloggen Hør nå… hør nå! dørene, etter å ha vært på planleggingsstadiet i mange år.
De to første artiklene på siden var anmeldelser av Drive-By Truckers plate «The Big To-Do» og Kasey Andersons fantastiske «Nowhere Nights»
Dagen etter fulgte det en omtale av Mary Gauthier, og den 19. mars dukket det opp anmeldelse, lydklipp og video fra Walkenhorst & Porters konsert på Madam Felle i Bergen. Og den 23. mars var det duket for anmeldelse av platen «People. Places. Things» fra Drunk On Crutches. Seinere ble denne også kåret til Årets Album her på bloggen.
Og totalt sett så er disse eksemplene ganske så betegnende både på bloggen og den typen musikk som er blitt omtalt.
Platene til Kasey Anderson og Drunk On Crutches er ene og alene årsaken til at bloggen eksisterer, etter at jeg oppdaget dem på Ninebullets på våren i 2010. Musikken var rett og slett for bra til at vi ikke skulle få høre om dette i lille Norge. I et land som preges av de samme 15 låtene som går på rotasjon på alskens kommersielle radiokanaler, så er dette musikk som får liten eller ingen oppmerksomhet. Og det fortjener hverken bandene eller vi som lyttere.
Stor konkurranse – vinn platepakker!
I anledning 1 års dagen den 17. mars så avholdes Musikkbloggens første konkurranse.
Premiepotten består av 5 platepakker. Innholdet er ikke 100% spikret, men vil bestå av signerte plater fra noen av Musikkbloggens favorittband. Foreløpig består pakkene av plater fra Drunk On Crutches, Andrew Combs, Sons Of Bill, The Rainmakers, Walkenhorst & Porter og ikke minst begge platene Kasey Andersen ga ut i fjor. Alle er selvsagt signert av artistene selv.
Hva må du gjøre for å vinne en slik pakke?
Alt du trenger å gjøre er rett og slett å lage en liste.
En liste over DINE fem favoritter. Det være seg dine favorittplater, dine fem favorittlåter, dine fem obskure låter som er brukt som i tvserier, dine fem favoritter fra 1950, 1960, 1970…, dine fem favoritter fra Norge, Austin, Portland, Sverige… du har rett og slett stort spillerom.
Det vi vil ha er altså en liste. Med fem punkter. Det skal være musikalsk relatert, og den skal være begrunnet! Vi vil vite HVORFOR du velger akkurat disse låtene, platene, artistene…
Alle som sender inn liste blir tilordnet et nummer, som trekkes av en random tallgenerator den 17. mars.
Listen legges aller helst inn som kommentar i kommentarfeltet i denne saken ( HUSK Å BRUKE EN EKTE MAILADRESSE i din kommentar, siden det er den vi vil bruke for å kontakte deg. Det er kun Admin på bloggen som ser mailadressen!), ELLER sendes på epost til rune :at:musikkbloggen.no
Deretter anbefaler vi at du gjør to ting, som vil øke dine vinnersjanser – siden EN av vinnerne blir trukket ut fra Facebook og Twitter.
1. Lik oss på Facebook.
Det gjør du ved å klikke deg inn her og klikke «Liker», eller så kan du gjøre det samme i høyre kolonne.
2. Add oss på Twitter.
Det kan du gjøre ved å klikke deg inn her.
Premiebord, dette inneholder pakkene:
Drunk On Crutches – People. Places. Things.
Fjorårets beste plate kom fra debutantene Drunk On Crutches.
En saftig rockeplate med herlige gitarer, fantastisk vokal og drivende gode tekster.
Platen er anmeldt her, og leveres selvsagt signert av Andrew og Jennifer.
Sammen med neste plate så var dette årsaken til at denne bloggen ble opprettet.
Kasey Anderson – Nowhere Nights
«Nowhere Nights» er det første av de to glitrende platene Kasey Anderson ga ut i fjor.
Sjetteplass på listen over Årets plater, og den ble selvsagt anmeldt på bloggen.
Sammen med platen til Drunk On Crutches så er dette årsaken til at denne bloggen finnes, og er dermed en selvskreven premie.
Den er selvsagt signert av Kasey Anderson.
Kasey Anderson & The Honkies – Heart Of A Dog
Kasey Andersons andre utgivelse i 2010 var platen «Heart Of A Dog» som tok et helt annen utgangspunkt enn den singer/songwriter-baserte «Nowhere Nights».
Dette er en plate med et BAND, og det er bandet som har utviklet og fått låtene til å funke i studio. Fantastisk americana.
Platen er anmeldt her, og signert av Kasey Anderson.
Sons Of Bill – One Town Away
En plate fra 2009, som er midt i Musikkbloggens nedslagsfelt. Sterke låter og glitrende tekster om amerikanske småbyer og «vanlige» menneskers daglige kamp.
Sons Of Bill er i studio akkurat nå, men tok seg tid til å signere en bunke med plater til Musikkbloggen.
One Town Away er anmeldt her på bloggen.
Andrew Combs – Tennessee Time
Singer/Songwriter Andrew Combs leverer med sin debut-EP et fjellstøt produkt som må falle i smak hos alle som liker Steve Earle, Guy Clark og Townes Van Zandt.
Gode låter, gode tekster og en drivende dyktig vokalist.
EPen er selvsagt signert av Andrew selv, og platen er anmeldt her på bloggen.
Walkenhorst & Porter – No Abandon
Den glitrende duoplaten fra Bob Walkenhorst og Jeff Porter er også i platebunken som gis bort.
Selvsagt signert av Bob & Jeff.
The Rainmakers – 25 ON
Comebackplaten fra The Rainmakers er selvsagt en del av platepakken, og den er signert av hele bandet.
(OBS: Dette er IKKE coverbildet, kun en kjapp mock-up jeg laget for å illustrere)
Mine top 5 «stemningsskapende» band 🙂 :
Metallica
My Chemical Romance
Kings of Leon
Foo Fighters
Green day
løøøøøøøøøøøøve!
Topp 5 countryrock/ americana artister:
1. Jeyhawks
2. Jason & The Scorchers
3. Drive-By Truckers
4. Long Ryders
5. Son Volt
Jeg har plukket ut 5 sanger jeg har lagt til i spotify-listen min den senere tid. Det er neppe noen stor sammenheng mellom noen av sangene, men jeg kan jo kalle listen «sanger jeg har satt en stjerne ved».
1. Bonafide – Hard Livin’ Man
2. .38 Special – Rebel To Rebel
3. SRV – The House Is Rockin’
4. The Outlaws – Long Gone
5. The Ranch – Ghost in This Guitar
En variert liste som vitner om at rock n roll som tidvis er vatna ut med country-rock / southern rock er å foretrekke i disse dager.
Vil ellers slenge med litt ros til Musikkbloggen. Gode og spennende anmeldelser, og ofte en inspirasjonskilde til å utforske det som noen ganger er ukjente artister. Takker ellers for topp anmeldelse av Hercules, det settes stor pris på!!
Planen var å lage en liste over de fem beste country-låtene om utroskap, da dette er en av de klassiske stereotype-temaene innen sjangeren. «Problemet» som etterhvert dukket opp er at det er sinnsykt mye bra countrylåter som omhandler temaet! Jeg var streng, og valgte ut mine fem favoritter som regnes som klassikere. Mange favorittlåter måtte vike siden jeg var streng på definisjonen av «klassikere», bl.a Mark Chesnutt`s «A hard secret to keep» forsvant ut selv om dette muligens er min favoritt over-all. Lista ble etter mange timers krangling med meg selv slik:
5. «Your cheating heart» – Hank Williams
4. «She`s acting single (I`m drinking doubles)» – Gary Stewart
3. «Reasons I cheat» – Randy Travis
2. «Ruby, don`t take your love to town» – Kenny Rogers
1. «Jolene» – Dolly Parton
Neste gang kan vi kanskje prøve topp 50…?
Jeg må ta utgangspunktet i en relativ heftig musikkperiode det siste året, og da er det ikke vanskelig å finne hundre låter/artister å ta med, men å velge fem er beinhardt. Jeg gjør et alvorlig forsøk:
Mine beste lytte-øyeblikk de siste 365 dager:
05. «Mareld» Lars Winnerbäck
Han har levert mange flotte album, men «Vatten under broarna» fra 2004 er for meg hans paek enn så lenge. «Mareld» har bandet mitt gjort en norsk versjon av, og da får man naturligvis et nært forhold. Genial melankoli i tekst og bilder fra Sveriges nr. 1.
04. «Field Day» Jeff Kanzler
Svært få kjenner dessverre Jeff Kanzlers musikk. Jeg bestilte albumet fra CD Baby etter å tilfeldig ramlet over ham på nettet. Han har bare gitt ut et album enn så lenge (spiller inn nr. 2 akkurat i disse dager). «Black Top Raod» fra 2007. Et av de sterkeste singer»/songwriter album jeg har hørt på lenge. Alle låtene står fjellstøtt i roots, americaan-tradisjon, men jeg velger meg avsluttningslåte «Field Day» fordi den avslutter et genialt album.
03. «Between Daylight and dark» Mary Gauthier
For en stemme, for en formidling. Nesten på grensa til livstrøtt men så ligger det noe der som syder av energi og vilje. Jeg elsker Mary Gauthier, og har hatt henne på de fleste lister i flere år. Låta er fra et album med samme navn fra 2007. Det er en mollstemt vakker nesten salmeaktig låt som ikke lar noen være uberørt.
02. «Photograph» The Bean Pickers Union
Nok et band jeg ikke en gang husker hvordan jeg fant. Men jeg bestilte CD’en fortere enn lynet på CD Baby og siden har «Potlatch» vært fast innventar i spilleren. Og åpninglåta er den som står aller fremst på et knallalbum. Også denne har vi gjort en norsk versjon av, men den fungerer enn så lenge ikke helt bra.
01. «Down the Road» Tim Grimm
Nok en bestilling fra CD Baby og nok en innertier. Singer/Songwriter med sterke tekster og enkle men effektive grep om melodiene. Ligger nært folk som John Prine, Guy Clark og Greg Trooper. Han burde ha vært på alles lepper men verden er aldri særlig rettferdig.
Nice 🙂 Takk for navn og god presentsjon av snacks jeg ikke kjente fra før!
5 favorittartister på D, fordi jeg har flest plater under «D» i samlingen.
1. Dylan. Ingen over – ingen ved siden.
2. Dixie Chicks. Var bedre før, men harmoniene holder lenge til en 2. plass.
3. De musikalske dvergene. Mest pga. tekstene til Helge.
4. De Lillos. Var også bedre før, men det eneste norske bandet jeg har fulgt fra 80-tallet til i dag.
5. Deep Purple. John Lord er kongen på orgel.
Topp 5 brødre i musikken:
1. Brian, Carl og Dennis Wilson (The Beach Boys)
2. John og Tom Fogerty (Creedence Clearwater Revival)
3. Trygve og Ove Thue (Saft)
4. Mark og David Knopfler (Dire Straits)
5. Scott og Seth Avett (The Avett Brothers)
Har nok glemt flere favoritter, men det er da en okay liste likevel!
Hvis det var «topp mange», så kunne vi føyd på:
Arne og Helge Grønhaug i De Musikalske Dvergene,
Hans Petter og Bjørn Terje Baarlie i Backstreet Girls,
Bjørn og Stein Kulseth i The Contenders
Utenlands:
Jake og Elwood Blues i Blues Brothers (okay… syltynn men likevel…)
Angus & Malcolm Young i AC/DC
Sam, James og Abe Wilson i Sons Of Bill (en av platene i premiepotten)
Og av de skikkelig skikkelig dårlige så kan vi jo nevne:
Jonas Brothers… ehh.
Hanson… ehhh…
Oasis… uff.
Norske Brothers… fint hår, men…
Jeg tror jeg stopper her… men takk for listen og inspirasjon til å fylle på litt ekstra 😉
1. The Avett Brothers: «Shame» (Emotionalism).
Glimrende «jeg angrer, men alt skal bli så mye bedre nå» låt.
2. Jamey Johnson: «Front Porch Swing Afternoon» (The Guitar Song).
Sunget med en inderlighet som nærmest lokker tårene frem hos denne cowboyen.
3. Kevn Kinney: «Straight To Hell»(The Flower And The Knife).
Litt av et anthem for u.t. og hans venner på slutten av 80 tallet. Like bra i dag!
4. BoDeans: «Good Things» (Homebrewed, Live From The Pabst).
Sjeldent jeg spiller live albums men dette holder hele veien. Nok et et slags anthem fra the 80`s.
5. Kristofer Åström & Hidden Truck: «All Lovers Hell» (Northern Blues).
Fryktelig glad i denne svensken, gir ut gode men oversette albums på stripe. Låta, no description needed.
Den lista likte jeg gitt, ikke dum!!!
Beste norske band som jeg trodde ville erobre verden, men som aldri tok av:
1. monomen – sinnsykt bra ep, fantastisk catchy, mørk synthpop. herlig energi. «drum of glass» tidenes beste norske låt.
2. the love revolt – herlig liveband som verserte trondheimsscenen for noen år siden, klarte ikke å overføre uttrykket sitt til plate.
3. the beautiful people – var jo bandet som skulle erobre verden med sine utrolige og suggerende liveopptredener
4. emmerhoff and the melancholy babies – kongeband live, klassisk kvalitetsrock
5. youth pictures of florence henderson – fortsatt nogenlunde aktiv
Tidenes fem beste låter fra Pomona, California:
1. Black Wings
2. Swordfishtrombone
3. You Can Never Hold Back Spring
4. Hoist That Rag
5. Clap Hands
5 Beste sanger om masturbasjon:
1. Gene Marshall – All You Need Is A Fertile Mind
»Build up that sexual impetus/You don’t have to find a woman like Venus/When all you need is a fertile mind to fulfill your utmost desire»
2. Buzzcocks -Orgasm Addict
«Sneaking in the back door with dirty magazines. now your mother wants to know what all those stains on your jeans. and you’re an orgasm addict»
3. Elvis Costello – The Beat
«Have you been a good boy, never played with your toy?
Though you never enjoy, such a pleasure to employ.»
4. Vapors «Turning Japanese»
«I’ve got your picture, I’ve got your picture
I’d like a million of them all to myself
I want a doctor to take your picture
So I can look at you from inside as well»
5. Divinyls – I Touch Myself
«I don’t want anybody else
When I think about you
I touch myself»
Den devinitivt relative listen over mine 5 favoritt-coverlåter noensinne:
5. Heard it through the grapevine – Creedence Clearwater Revival (Gladys Night & the Pips)
Banker livskiten ut av Gladis Night. Og NESTEN ut av Marvin Gaye. Jeg tror ikke John Fogerty har sunget bedre enn dette noen gang.
4. Proud Mary – Ike and Tina Turner (Creedence Clearwater Revival)
Fra å være rolig og groovy til å være noe av det tøffeste jeg har hørt – dette er ikke langt unna perfekt.
3. Somewhere – Tom Waits (Leonard Bernstein)
Flott musical-ballade møter Skranglerockens Far med stemme som ei rusten båndsag. Det høres ikke umiddelbart ut som noen god kombinasjon, men herregud… Dette er styggvakkert.
2. With a little help from my friends – Joe Cocker (The Beatles)
La all tvil være lagt til side; jeg er Beatles-fan på min hals. The Beatles er verdens beste band – period. Det er ikke fysisk mulig å gjøre en Beatles-låt bedre enn gutta gjorde det selv. Men så var det dette med “Ingen regel uten unntak”, da – og Joe Cocker er i dette tilfellet unntaket.
1. Me & Bobby McGee – Janis Joplin (Kris Kristofferson)
The Pearl ler, jamrer, nynner, skriker og bæljer seg gjennom låta som aldri har vært gjort, og aldri kommer til å bli gjort, bedre enn akkurat dette. Du kan prøve alt du greier, men du får det faen ikke til.
Mine fem förste platekjöp (sett bort fra singler/EPer og barneplater) og alder ved kjöpet, listen er fritt etter hukommelsen.
1. Blur – Great Escape (7-8)
2. The Offspring – Americana (10)
3. Millencolin – Life on A plate (10 – 11)
4. The Offspring – Smash (10 – 11)
5. Pennywise – Straight Ahead (11)
Til denne konkurransen passer det jo godt at et av albumene skulle ha samme navn som premiedryssjangeren.
De fem mest opphypede band i Norge, pr. 21.02.2011
1. John Olav Nilsen og Gjengen – Kan ikke synge, skriver elendige låter og det låter RUMPE!
1. Kvelertak – Oi oi oi så sinte gutter. Syng så vi forstår hva dere sier da… bråkebøtter.
1. Honningbarna – sikkert energisk live, men UTROLIG ensformig å høre på. Og Green Day har gjort det før.
1. Anine Stang – går det ann å BLI mer platt og intetsigende?
1. Fjorden Baby – kult navn, KJEDELIG musikk.
Men OISANN, alle har delt første plass. FOrsvinn fra mitt åsyn, elendige møkkmusikanter!
Mine norske favorittband:
1. de Lillos
2. Raga Rockers
3. Jokke
4. TreSmå Kinesere
5. Madrugaga
Lister er alltid gøy og hvis man kan vinne noe i tillegg, winwin 🙂
Min liste er fem klassikere som jeg har spilt ekstra mye den siste tiden og som jeg anbefaler enhver musikkinteressert å ha i sin samling:
1. John Prine – Sweet Revenge (Det er bare han på 2.plassen som kan måle seg med Prine i låtskriving etter min oppfatning.)
2. Townes van Zandt – Our Mother The Mountain (Townes surrer og går hjemme hos meg nesten daglig, min favorittartist uansett )
3. Jerry Garcia – Reflections (denne Garcia plata har jeg ikke, men fant den i WiMP for et noen dager siden og har ikke klart å la være å høre på den siden)
4. Neil Young – Comes A Time (Min Neil Young favoritt)
5. Little Feat – Waiting For Columbus (Tidenes kuleste liveplate? En av de få liveplatene jeg aldri blir lei av i hvert fall)
Mine 5 favorittlåter for tiden:
1. Thin Lizzy: The Sun Goes Down, Låta er valgt fordi den rett og slett er fantastisk!
2. Paul Kelly: Careless, Der hvor Musikkbloggen har Todd Snider som sin store storyteller har jeg gudebenådede Paul Kelly.
3. Gram Parsons: 100$ Wedding, Kanskje den vakreste, tristeste og mest eitrende historien fra et bryllup ever!
4. Big Star: The Ballad Of El Goodo, Fantastisk debutalbum, fantastisk låt.
5. The Byrds: Chestnut Mare, Alltid vært svak for The Byrds, holder vel som forklaring det?
Mine 5 mest spilte i følge last.fm, og dermed de jeg liker best, antar jeg.
1. Neil Young (dekker de fleste genre)
2. The Rolling Stones (midtperioden)
3. Bob Dylan (sånn er det nok….)
4. Santana (helten fra min ungdom, men spiller bare de 5 første albumene)
5. Wilco (også musikkgubber kan lære om nye helter)
mine favoritter:
1. shakira
2. eminem
3. rhianna
4. bruna mars
5. britney
Eg vil gjerne dele mi liste over vokalistar som no kanskje burde teigd still:
1. Eric Clapton (Sliten i stemma no)
2. Bob Dylan (aldri vore meir irriterande å høyre)
3. Rod Stewart (det er NOK nå, Rod! Gje deg!)
4. Jon Bon Jovi (puddelrock var over på 80-tallet, accept it)
5. Brad Paisley (CMA2011… alt som trengs å seies)
Verdens beste filmmusikk:
1. Superman
2. Star Wars
3. 2001 A Space Odyssey
4. Psycho
5. Rocky
Jada – jeg har speseill filmsmak ogliker heltemusikk 😀