Håkon Banken er nok relativt ukjent i det meste av Norge, men på indre østland var han SVÆR da jeg vokste opp. Min bestefar hadde en drøss kassetter med Banken i bilen, sammen med Thore Skogman og et uttall kassetter med gammeldans. Spesielt Oddvar Nygaards Kvartett. Og disse gikk jevnt og trutt da vi var på fisketurer, eller på kassettspilleren hjemme på kjøkkenet. På kjøkkenet var det også spilt både Sputnik og Sissel Kyrkjebø. Fantastiske barndomsminner.
Fellesnevneren var vel at dette med rette kan kalles “populærmusikk”. De nevnte, og spesielt Banken – var faste på Norsktoppen, og dette førte naturligvis også til at han solgte langt over en halv million plater i sin karriere. Uten å gjøre intervjuer, konserter eller offentlige opptredener.
For Håkon Banken slet med angst og psykisk helse. Og noe utradisjonelt i den tiden, så ba han både om hjelp OG var åpen om sine utfordringer i sine tekster. Den gang Arne Bendiksen oppdaget Banken, så var det gjennom en kassett innspilt på psykisk avdeling på Hamar sykehus. I en tid hvor det var tungt skambelagt å slite psykisk, ordene “depresjon” og “angst” vel knapt var oppfunnet, så står det enorm respekt av måten Banken delte dette på.
“Nerver” het det den gangen. På platene sine så veksler han mellom monologer og sanger om livet og utfordringer. Det var jo ingen som turte å gjøre noe slik på 70-tallet.
Men hvem var Håkon Banken, og hvorfor har Anti-Music Bonanza laget denne platen?
Det er litt viktig å prøve å skru hodet tilbake til hvordan verden var i Norge seint på 70-tallet. Det var virkelig en annen verden enn i dag. På absolutt alle måter.
For å ta det første først; Banken vokste opp i Solør, i skogtraktene mellom Elverum og Kongsvinger. Avstanden til Sverige er et litt kraftig steinkast. Solungdialekten er temmelig distinkt, med mye inspirasjon fra svenske grensetrakter. Og det er det også mye av i Bankens tekster, han tilbrakte mye tid i Sverige etter at han rømte fra oppveksten i pinsemenigheten i 17-års alderen, og ble tidlig fascinert av raggarmiljøet med amerikanske biler og rockabilly og dansebandmusikk om hverandre. Flere av låtene er skrevet på svensk, noen på svorsk.
I 20 årene begynte han å slite psykisk, og var innlagt flere ganger. Han skrev låter og ble da oppdaget av en talentspeider som tok låtene med til Arne Bendiksen. Bendiksen hørte klingende mynt, og begynte å gi ut Bankens plater. Og det sier jo litt at han kom ukjent til bordet, og debutplaten solgte 50.000 eksemplarer med en eneste gang, og fortsatte bare å selge etter det. Også de neste platene solgte til gull (50.000 den gang) på et blunk, og solgte mye mye mer over tid. Han var en av de første store bensinstasjonartistene. For det var ingen som gikk i sin lokale musikkforretning og kjøpte den nye kassetten med Håkon Banken, dette ble plukket opp fra bensinstasjoner over hele østlandet. I 2022 kom også en boks med 14 cder ut i Christer Falcks Albumklassikere.
Men hvorfor har så Roger Græsberg og Anti-Music Bonanza funnet tid til å gjøre noe med dette?
Vel, de fleste av dem er oppvokst i de samme områdene som Banken var STOR, og da mener vi STOR! For de nordpå så kan kanskje KM Myrland være en referanse, på Vestlandet Johannes Kleppevik. Folkekjære artister som var gigantiske i sine nærområder, men litt (mye) mindre kjente i nabofylkene.
Personlig så er den eneste utfordringen for meg med Bankens musikk, produksjonen. For mine ører. Og i hvert fall for folk som er yngre enn meg. Det er produsert som det skulle låte den gangen. Som populærmusikk med dansebandschwung. Og alle liker det de liker, men personlig så blir det fort litt overdose av det lydbildet. Likevel så er det ikke vanskelig å høre storheten. For det er tekstene til Banken som er den store musikkskatten her. Han skrev tekster som gikk rett i hjertet og ryggmargen på folk. Og bare tenk hvordan dette traff på 70-tallet når ingen, og da mener jeg INGEN, snakket om psykisk helse. Hadde man “nerver” så måtte det skjules og håndteres innomhus. Men Banken han skrev låter som “Hvem skal dømme”, “Jeg vil glemme”, “Takk for livet”, “Hvordan tror du verden ser på meg”, “Ingen savner meg i morgen”… ja, dere skjønner tegningen.
Tekstene til Håkon Banken står fjellstøtt i norsk musikkhistorie, og når The Anti-Music Bonanza nå tolker disse tekstene på sin måte, og gir dem et lydbilde som gjør at de funker en del bedre i 2026, så kommer også tekstene bedre frem – samtidig som låtene er en fryd å lytte til. For de som er/blir spesielt interessert, så kan dere med fordel sjekke ut dokumentaren “Brev til Håkon Banken“, som Tradfilm laget på starten av 2020-tallet, og som kom på NRK i 2023.
The Anti-Music Bonanza består av Roger Græsberg på vokal og gitar, Thomas Øian Mårud på vokal og gitar, Krister Skadsdammen på gitar og steelgitar, Tony Karlsen på trommer, Andreas Aarskog på piano, Morten Andreassen på bass og Erik Nylander på perkusjon.
Og når Græsberg og Mårud gjør duett på “På Flisa”, og veksler på vokalen underveis så løfter det en allerede velkjent hit inn i bevisstheten til et helt nytt publikum. Beskrivelsen av hvordan livet på svenskegrensa var den gangen er så on point at det er en fryd. Pedalsteelen til Skadsdammen er som alltid en fryd, men her legger den virkelig grunnlaget som gir låten substans. De har løftet en låt som “Raggarpojken” med et rockearrangement som kler låten aldeles ypperlig. Deretter stuper vi ned i Banken tyngre tekstmaterie. Og det er med de tre siste låtene dere virkelig vil forstå hva som ligger i disse tekstene.
Låten “Jeg vil glemme”, der han forteller om telefonen han fikk om ryktene om at “Nå har Håkon hengt seg” er like brutal som den er viktig. For de forsiktige formaningene hans om behandle andre mennesker pent, og hvis du ikke har noe fint å si så er det lov å holde kjeft – for du vet ikke hvordan personen reagerer – dessverre er like aktuelle i dag som når de ble skrevet. Græsberg formidler dette med inderlighet og ærefrykt.
“Riktige venner” har en skikkelig spesiell historie, da den gjennom sin danske coverversjon fra Jodle Birge ble en giganthit i Danmark – og omtalt som “Danmarks andre nasjonalsang”. I Danmark tok Birge æren for låten, uten at Banken ble sur av den grunn. Han var bare stolt over at teksten traff. Det skal etter sigende finnes over hundre versjoner av låten, på et uttall språk. Teksten er beintøff, og er et oppgjør med hvem som faktisk er ens venner.
Jeg synes utvalget på EPen spenner Bankens diskografi veldig godt, der både hverdagsliv og tyngre tema får plass. Likevel er, i mine ører, perlen her “Hvordan tror du verden ser på meg”. Låten som er formet som et brev Håkon Banken skrev hjem til sin mor da han var innlagt på psykiatrisk er fullstendig hjerteskjærende. Hvordan vil de der hjemme reagere og ta i mot meg? Igjen, dette var skrevet på 70-tallet da dette var så skambelagt at vi knapt kan forstå det i dag. Du kjenner frykten, fortvilelsen og angsten Banken opplevde gjennom denne teksten.
Jeg har sendt en liten pakke og jeg håper du blir glad
Men den største gaven får du etter jul
Legen sa jeg kunne reise hjem for godt i januar
Tror du verden nå vil stemple meg, og si at jeg er gal?Ja, hvordan tror du verden ser på meg den dag jeg kommer hjem?
Tror du allting vil være som det var?
Eller tror du mine venner vil vende ryggen til?
Send en hilsen til dem alle er du snill
The Anti-Music Bonaza gjør en aldeles ypperlig jobb med disse låtene. Og jeg vet de har flere på teip jeg håper kommer ut på sikt. For de gjør i tillegg en viktig jobb, med å gi disse låtene et liv som gjør dem mer tilgjengelig for et større publikum. Det fortjener virkelig tekstene til Håkon Banken.
