Det koker i singlemiljøet for tiden. Da tenker vi på musikk, naturligvis, ikke Tinder og sånt.
For band og artister inne og ute har nå årets siste sjanse til å utgi musikk før julerushet kommer og alt annen drukner. Spenn dere fast – for vi har samlet opp en VELDIG stor bunke, og har følgende anbefalinger:
Stephen Simmons – Early Rising Moon
Vår gode, gamle venn Stephen Simmons har funnet tilbake til god, gammel form med sine siste singleslipp. Albumet Hunch kommer 24. oktober, og den siste singelen før den kommer er en aldeles nydelig kjærlighetsballade som går rett i hjertet. Og så har den Paul Niehaus på en fantastisk pedal steel, og Molly Jewell på helt perfekt harmonivokal. What’s not to like, som de sier der borte.
Andrew Leahey & The Homestead – Phosphorescent / The One That Got Away Came Back / Sleepwalking The Ceiling
Tre nye låter, snart nytt album, og en ny musikalsk retning for vår kjære venn Andrew Leahey.
Neste uke er han tilbake i Norge sammen med Sam Outlaw, og i November kommer han blant annet til Bergen med Hannah Aldridge. Med seg i S-Posen (for de som tar den referansen) har han det nye albumet Kick/Move/Shake, og det må jo være lov å si at dette lydbildet kler Andrew Leahey & The Homestead enda bedre enn Americanasoundet de har holdt seg i nærheten av. Her slipper Andrew løs sin kjærlighet for 80s soundet, som vi fikk høre på forrige single Horizonless. Kruttsterkt! “Phosphorescent” kom ut for noen uker siden, “The One That Got Away Came Back” og “Sleepwalking The Ceiling” ble sluppet i dag.
Jeremy Pinnell – Too Much Sugar
Vår venn Jeremy har tatt turen til Shooter Jennings for å produsere den nye platen sin. Den har fått tittelen Decades, og singelen “Too Much Sugar”. Med et stjernelag i studio, og Shooter som produsent så tegner dette til å bli nok en godbit fra Pinnell. Alt er innspilt live i studio i løpet av en uke, og låtene er skråblikk på livet på veien de siste årene.
Skinny Dyck – Easygoing (more easy)
Ja. Jeg veit. Jeg reagerte akkurat likt. Men altså, drit i det og hør på musikken. For dette er rett og slett forbaska bra saker.
Ikke det enkleste bandet å sjekke ut på Facebook, jeg fikk følgende beskjed når jeg søkte;
Bak navnet, som med hensikt er litt tøysete, finner vi kanadiske Ryan Dyck. Den nye singelen “Easygoing (more easy)” er en videreføring av fjorårets aldeles glitrende album Easygoing. Jeg anbefaler på det sterkeste litt Skinny Dyck til helgekosen.
Armadillo King – Suburban Rose
Henning Ejnefjäll har base i Nyköping, og slipper musikk som sitt alter ego Armadillo King. Bandet lager en form for Dylanesque Americananoir som traff meg akkurat der musikk skal treffe. Seigt, mørkt og skikkelig skikkelig deilig. Sjekk det ut, de slapp et album i fjor som også er verdt en lytt.
Lukas Nelson / The Travelin’ McCourys / Sierra Ferrell – Unknown Legend
Coverlåter er ikke helt min dans. Og i hvert fall ikke når man skal begynne å rote rundt i det aller ypperste som er utgitt. Jeg har heller aldri fått helt fot for Lukas Nelson som vokalist. Han har en stemme som mangler egenart og er veldig “flat”. Men det som ikke bare redder denne låten men faktisk gir den verdi – er Sierra Ferrell, som bare blir bedre og bedre. Hun har altså en stemme som er så overjordisk vakker som det er mulig. Og med Travelin’ McCourys i fullt stormløp, så gir de den gamle Neil Young klassikeren både nytt og spenstig liv med en heidundrande bluegrassversjon som både er nydelig og dritgøy. Sierra Ferrell altså. For en stemme. For en artist. Hun gjør virkelig sin del av denne låten til sin egen, og tilfører noe med faktisk verdi.
Unnveig Aas – Laura
Ny låt fra Unnveigs kommende album, denne gangen en hyllest til litteratur, diktning og til en muse. Omtalt som en “mørk popballadae”, for min egen del vil jeg legge til at det er akkurat sånn vi liker det. Jeg må rett og slett sitere fra presseskrivet, som kan beskrive dette mye bedre enn jeg klarer.
“Tekstmessig har Unnveig Aas vært inspirert av sonettene til Francesco Petrarca, som hun ble introdusert for og fascinert over da hun studerte litteraturvitenskap. Petrarca skrev godt over 300 sonetter til sin muse Laura, som han visstnok tilfeldig så under en gudstjeneste, og aldri fikk. Til slutt blir Laura til Gud, for så sterk var denne kjærligheten. Unnveig selv sier:
– Denne sangen ble for meg både en ode til min kjærlighet til litteraturen, til diktningen, men også en refleksjon over de mange kjærlighetssangene jeg har skrevet, og hvordan jeg også har vært en fortapt dikter i den ubesvarte kjærlighetens desperasjon. Jeg koste meg veldig med å bruke Petrarcas ditkning under låtskrivingen, og med å bruke arkaiske ord som jeg digger. Rett og slett en låt jeg koste meg masse med å skrive.“
Bruk litt tid på denne, dette er en skikkelig gobit!
Foreningen for By og Bygd – Usynleg mann
Foreningen for By og Bygd har vært en litt skjult hemmelighet her på Vestlandet, men endelig har noen klart å lokke dem i studio for å spille inn plate, innspilt i Duper Studio med Iver Sandøy, og platen Vegen gløymer ikkje deg kommer ut på Apollon Records. Bandet har stått for en rekke legendariske konserter de siste årene, og juleshowet i Bergen har blitt en moderne klassiker. Og altså.. country på nynorsk? Ja takk!
Forrige single var “Usynleg Mann”, om å bli stående alene igjen på et fullt dansegulv. I dag slipper de perlen “Kryptonitt”.
Ole Kirkeng – Foreign Country Singer Blues
Kirkeng skal følge opp det Spellemannvinnende debutalbumet, og slipper snart oppfølgeren Cowboy Lie Dector Machine. I teksten peker han nese til seg selv, og det som i følge presseskrivet er et forsøk på å selge sand i Sahara, altså å slå gjennom med americanamusikk i USA… Hvis dette bærer bud om nivået på platen, så tenker jeg vi dropper den gamle myten om “Den vanskelige andreplaten”.
Røysum – Hjelp meg gjennom natta
Ekte syterock, kaller Røysum denne låta som av en eller annen grunn traff. Seigt, saftig gitar og en tekst om de mørke tankene som dukker opp når man ligger søvnløs og alt mørkt blir mørkere. Dette funker, enkelt og greit. Deilig vindskeivt på riktig måte. Det kommer en EP til våren, vi er spent på å å høre mer! Bandet består av Eivind Røysum, Ingvar Lønne Lunden, Oliver Prøven og Francesco Chiarelli.
1991 – Slipp meg inn i igjen
Ingen har spurt (meg direkte) om den ellevilt gode “Regn” fra 1991 var en tilfeldighet og en one-hit. Men om noen har tenkt tanken inne i hodet sitt, så kan forrige ukes singleslipp av “Slipp meg inn igjen” bekrefte at “Regn” slettes ikke var en tilfeldighet. 1991 skrur rockeknappen opp et hakk, og øser i oss klassisk Bergensrock slik vi elsker det. Tekstlinjen “Eg har så masse eg kan by på, bitterhet og ustabilitet” er noe av det deiligste jeg har hørt på lenge. Gleder vi oss til platen? Gjett EN gang da!
Norma – Train Track
I slutten av september slapp Norma singelen “Train Track”. Og for oss som er vokst opp ved siden av togskinner, så er det alltid noe ekstra med toglåter. Og Norma har kjørt tog. Det hører du på rytmen. Denne går i helt riktig tog-takt, og tar oss med på en liten reise som er over så alt for tidlig… har vi nevnt at vi gleder oss til denne plata? Ja? Nei? For å være på den sikre siden; Vi gleder oss skikkelig til denne plata!
Marie Tveiten – Vil ha alt
Det nærmer seg soloalbumet til Marie Tveiten, og den siste singelen er en uimotståelig pop-perle som klistrer seg i øret. Teksten er en velkjent historie, et forhold som kanskje er litt enveis. Han stikker tidlig etter et nattlig besøk, hun er sikker på at dette kan bli skikkelig bra om han bare tør. Det oppsummeres veldig godt i linjen “Eg vil ha alt // sko i gangen som ikkje skal gå nokon stad”.
Maridalen / Lars Lillo-Stenberg – Hvorfor skal vi dra?
Hva skal man kalle det? Visejazz? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg liker det. Lars Lillo har tatt turen i studio sammen med jazztrioen Maridalen, som består av Anders Hefre på saksofon, Jonas Kilmork Vemøy på trompet og Andreas Rødland Haga på bass. Og de har laget plate sammen. Første singel het “La humla suse”, og i dag slipper de “Hvorfor skal vi dra?”. En meget respektfullt musisert vise som forundrer seg over nok et aspekt av livet på klassisk Stenberg-vis.
Benny Borg – Min øl så god og kald
Når vi først er i visehjørnet, så slipper Benny Borg en ny single på Lydbroderiet i dag. “Min øl så god og kald” er et klassisk låtskrivertriks – eller “hack”, om du er mellom 11 og 17, der tittelen tilsynelatende sier at dette skal være en liflig drikkevise, men når du lytter til teksten så er det så mye mye mer, og det kalde ølet fra tittel er bare et virkemiddel for å beskrive en sinnstemning. Nydelig igjen fra Benny, Rune Berg og Åge Reite.
Silver Lining – Four Little Songs
Våre favoritter i Silver Lining er ute med fersk EP. Four Little Songs består av fire tolkninger av både klassikere og litt mer ukjente låter. EPen er en feiring av ti-års jubileet som band, og kvartetten som egentlig kom sammen for å tolke låter fra Gillian Welch har vokst til å bli et av de fineste bandene vi vet om. Når de nå deler denne EPen med oss, så er det jo naturlig at 50% er låter fra Gillian og Dave.
Jeg har som kjent et ganske ambivalent forhold til coverlåter, tolkninger og desslike.
Som oftest er det ganske poengløst – men i noen tilfeller, der artistene faktisk klarer å gjøre låten til sin egen, så er det verdt tiden. Gillians “One Little Song” er en sånn låt. Her makter de å gjøre låten til sin egen, og gir den en virkelig nydelig versjon med herlige harmonier som løfter det hele. Det samme gjelder hiten “Right Back To It” fra Waxahatchee og MJ Lenderman. Der må jeg innrømme at jeg foretrekker denne versjonen over originalen. De to andre låtene på EPen er Jason Isbells “If We Were Vampires” og Gillians “Make Me a Pallet On Your Floor”.
Flere anbefalte singler finner du på vår Topp 30 over norsk musikk-spilleliste som Jan nettopp har oppdatert;
