Neal Hoffmann – Half The Universe (is missing)

22. juli er et tema som de fleste finner vanskelig å trekke frem, noe vi her i Norge merket veldig godt under årets valgkamp. De færreste var forberedt på utlandets reaksjoner på valgresultatet, og det viser bare hvor sterkt denne hendelsen står i både norsk og internasjonal historie.

Og nettopp dette med utlandet er grunnen til denne artikkelen. For i London satt det en låtskriver med sterke bånd til Norge ved navn Neal Hoffmann, og som så mange andre så ble han dypt sjokkert. Etter at det verste sjokket hadde lagt seg, så gjorde han som låtskrivere flest gjør når de skal prosessere følelsene – han skrev en låt om temaet. Låten fikk etterhvert tittelen “Half The Universe (is missing) og fokuserer på de som ble sittende igjen etter tragedien.

For å gi litt bakgrunn for hvorfor vi har involvert oss i Neal Hoffmann og “Half The Universe (is missing)”:

NealHoffmann
Neal Hoffmann, fra BBF2013
(Foto: Sascha Høvring)

Hver sommer arrangerer jeg, sammen med søster og svoger, en liten musikkfestival i min søsters bakhage. Festivalen har vokst fra å være en scene for meg og mine venners hobbyband, til en scene som har hatt besøk av både Piddi Fjeldstad, Kassa Olsen, brødrene Grønhaug, Robert Smith-Hald, Hakan Markussen og Ha Ha Tonka. Foran årets festival anbefalte Christine Sandtorv (Ephemera) en herre ved navn Neal Hoffmann. Og Neal hoppet på flyet fra London, møtte opp i Bergen og stilte som alle de andre artistene opp for øl og pølser. Greit nok, det er verdens beste øl og garantert verdens aller beste pølser, men likevel er det temmelig stilig når det skjer.

Neal Hoffmann spiller vanligvis i prosjektet Amphibic, som er Neal Hoffmann og orkester. Beskrevet som “kammer-pop møter indie”. På årets Backyard Barbeque Festival stilte han solo. Kun mann og kassegitar fanget sitt publikum med sine sterke tekster og en stor scenepersonlighet. Neal Hoffmann er tysk, britisk OG har slekt i Norge. Det er altså en på alle måter internasjonal artist som står bak Amphibic.

En av låtene han spilte, som vi også hadde snakket om på forhånd, var “Half The Universe (is missing)”. Neal var i tvil om han skulle spille låten. Og med rette. Den handler som nevnt om 22. juli. Et tema som Norge aldri vil bli helt ferdig med. Selv de som ikke ble direkte berørt, ble likevel berørt av hendelsen, så det å skrive en sang om det er som å bevege seg ut i et minefelt av følelser.

Men samtidig er det et tema som har vakt enorm internasjonal oppmerksomhet, “Half The Universe (is missing)” er en tekst som tar utgangspunkt i hvordan verden der ute oppfattet denne skjebnesvangre dagen i norsk historie, og fokuserer på alle de som mistet noen og ble stående igjen etter den brutale hendelsen.

Det har dukket opp en rekke sanger i kjølvannet av det som skjedde i Høyblokka og på Utøya. Halvdan Sivertsen har skrevet sine tekster, de Lillos har skrevet sin sang, Chip Taylor skrev sin “The Darkest Day”, og både Lillebjørn Nilsens “Barn av Regnbuen” og Ole Paus’ “Mitt Lille Land” fikk ny betydning for en samlet nasjon. At nasjonen Norge overraskende fort mistet den følelsen av enhet og samhold, og falt tilbake til tidens egoisme og selvopptatthet skal ikke artistene ha skylden for – de tok del i sorgen ved å dele sine sanger – gjennom et av de viktigste virkemidler vi har; musikk.

Når Neal nå gir denne sangen bort gratis, og når vi her på Dust of Daylight er delaktige i denne prosessen, så er det ganske enkelt fordi låten har en tekst og et tema vi kan stå inne for. Personlig ble jeg så fanget av denne låten at jeg nærmest tvang Neal til å la meg lage en musikkvideo som kan følge låten på dens vei. Denne har vi naturlig nok verdenspremiere på her på Dust of Daylight i dag.

Du kan laste ned låten gratis på Bandcamp, Soundcloud – eller lytte til den på Spotify og WIMP.

Kan du fortelle litt om bakgrunnen for “Half The Universe (is missing)” ?

Hmmm bakgrunnen, jeg sier alltid at låten er en reaksjon på hva som skjedde 22.07.11. Jeg kan ikke huske når jeg kom opp med tittelen, den bare var plutselig der, men når jeg sitter med gitar og skriver så kommer bilder og følelser som blir noter og ord og så vokser en sang …
Artikler på NRK.no og BBC var også viktige for teksten, du bygger opp et slags mentalt bildebuffer som du assosierer med en hendelse. Og som jeg har nevnt tidligere, så er det umulig å beskrive den smerten man føler ved å ha mistet noen, med ord. Men som artist kan man likevel forsøke å “male” det man ser i sitt indre, enten via et maleri eller med ord og toner.
Hva er ditt forhold til Norge, som gjorde at hendelsene 22. juli fikk så kraftig påvirking på deg?
Jeg tror at jeg er bare en av mange mange mennesker som ble kraftig påvirket av det som skjedde. Men siden jeg har reist til Norge mange ganger siden 2003, så ser jeg på Norge som et sted som for meg føles litt som et hjem.
Kan du si litt om teksten i låten? Hva er tema og ditt fokus?
Mitt fokus er spesielt de som mistet noen og alle i landet generelt. Jeg ville ikke snakke om gjerningsmannen. Andre har gjort det, og kan gjøre det.
Teksten beskriver hva jeg ser, jeg lar ikke blikket vike, men det er noe håp ved enden av sangen. Lyset i enden av tunnelen, selv om tunnelen er veldig lang. Jeg håper at jeg kan bidra litt til diskusjonen. Forhåpentligvis et lite bidrag til helingsprosessen.
Hva er tanken bak at du nå gir bort låten på en rekke digitale plattformer ?
Tanken var at det skal bli gratis for folk, så mange kan/vil få høre låten. Låten er gratis å laste ned, og kan også høres på streamingtjenester. Det var ikke mulig å gjøre streamingen helt gratis, men det er ikke langt unna.

Hvor kan vi oppleve Neal/Amphibic live? Og er det planer om å ta turen til Norge igjen?

Vi har planer å komme til Norge snart, kanskje en liten konsert på Logen Bar i Bergen, og jeg skal snakke med folk i Oslo også. Det blir meg på akustisk gitar,og kanskje noen på cello. Vi får se.
Forrige artikkelThe Monthly Iceberg: Throw ‘Em Out
Neste artikkelRod Picott – Live @ Logen Bar, Bergen 17.10.13
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here