Album som skiller seg ut på den måten som Mariel Buckleys Everywhere I Used to Be gjør, de er det ikke mange av i ett kalenderår. Buckley er fra Calgary i Canada og årets album er karrierens tredje fullengder. Fra debuten i 2014 fram til årets album er det en musikalsk utvikling hos Buckley som fremstår nesten uvirkelig. Låtskriveren Buckley er langt mer fremtredende her enn på tidligere utgivelser.

Åpningen «Neon Blue» legger premissene. En drivende god melodi, en lysbue av en pedal steel og en historie som treffer de fleste som en gang har vært ung eller er det akkurat nå. Buckley synger om sine utfordringer med den aller største overbevisning. Det er en rastløs sjel som tar oss med gjennom livets små og store problemer, men det er ikke mye rastløst over melodiene. De flyter fløyelsmykt i perfeksjon bak stemmen til Buckley og skaper en uvanlig fascinerende stemning av både fortid og nåtid.   

I tillegg til å ha tatt et steg opp på låtskriverstigen er kanskje produksjonen det viktigste bidraget til at Buckley går fra en mere tradisjonell artist til å fremstå som akkurat passe moden og relevant. Produsent Marcus Paquin (The Weather Station, The National) har fått låtene til Buckley til å skinne i en musikalsk drakt som kler både Buckley og låtene hennes på et utsøkt tidløst vis. Det som er tilført av elektroniske lyder er på et nivå som løfter låtene til noe langt mer moderne og interessant enn den vanlige singer-songwriter pakken.

Låter som nevnte «Neon Blue», «Shooting at the Moon», «Hate This Town», «Driving Around» og tittelsporet skiller seg ut som de mest umiddelbare og ørevennlige. Sistnvente er et av sporene på albumet som med sin stemning og gitarlyd får tankene til å løpe til flere av 90-tallet store pophits.

I don’t mind getting scraps, the more I took the less I had

I had it all with you

I would trade it all now if I could for that motel room

With a view

Everywhere I Used to Be er definitivt et album man bør få med seg fra musikkåret 2022. Kan enklest kjøpes digital på Bandcamp eller som fysisk format via nettsiden hennes.

BANDCAMPMARIEL BUCKLEY

SHARE
Forrige artikkelEmbla and the Karidotters – Hello, I’m Embla
Neste artikkelTor Arve Barøy – Bedre enn Ingenting
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here