Ivar Eidem har vært en av de viktigste stemmene i the soundtrack of my oppvekst, gjennom to av de platene i hyllene mine som jeg er aller mest glad i – og som traff midt i mellomgulvet når de kom ut akkurat da 80-tallet ble 90-tallet. Ikke The Cut, som aldri var min greie – men vi snakker naturligvis om Matchstick Sun, og albumene Flowerground og Itchy Bitchy.
Soloplaten hans Missions of a Clown fikk Spellemann i 1996, og er et utsøkt popalbum fra et år som ga oss Bel Cantos Magic Box, Unni Wilhelmsens To Whom It May Concern og Odd Børretzens Noen ganger er det all right, Anne Grete Preus’ Vrimmel. Altså ikke et hvilket som helst år å markere seg. Siden den gang har Eidem markert seg mest som kokk, men så klarte Emil Nikolaisen å få ham med seg i et studio – og dermed sitter vi nå med perlen Sleepless.
En variert EP som inneholder ikke mindre enn tre versjoner av tittelsporet «Sleepless» med tekst av Herjulv Arnkværn . Fra den Pink Floyd møter Matchstick Sun inspirerte «hovedversjonen», til en remiks av Pål “Strangefruit» Nyhus og Kristian «Melkeveien» Møller som er så deilig funky at selv gamle folk får lyst til å løfte ræva fra sofaen. En kortere radioedit avslutter EPen. De to andre versjonene er henholdsvis 7:18 og 9:54 (!). Og det er helt greit!
Eidem går nesten Nick Cave i stemmen når han synger «Invisible» som er skrevet av og spilt inn hos Charles Norman/Normal i USA (The Merchants of Venus, som i følge egen nettside gjenoppstod for innspillinger i 2018 med Eidem som medlem).
Låten ble fullført på et kjøkken i Maridalsveien, i følge presseskrivet, og er en perle av en låt.
Den første låten Eidem og Nikolaisen laget var «Song for Daddy» som de hadde tenkt brukt som en støttelåt etter flyktningekrisen i kjølvannet av IS-krigen og Syriakrisen. En sterk tekst om frykt, fortvilelse og den mest menneskelige følelsen av alle – håp.
Min favoritt er nok likevel den litt vindskeive «Shady Daylights», som pressekskrivet omtaler som » dreampopaktig skranglelåt». Den er så sjarmerende at det er en fryd – og når munnspillet fyrer igang så er det umulig å sitte stille.
Dette vidunderlige comebacket fra Ivar Eidem er et av det norske plateårets største høydepunkt, og jeg kan bare takke og bukke for at Eidem er tilbake og fortsetter å bidra til mitt livs soundtrack.
(foto: Elvira Nikolaisen, Stian Broch)
