Hva i all verden er det som skjer med Daniel Romano? Hans fjerde album på en knapp måned er en realitet. Hva er hemmeligheten hans? Det er ikke bare kvantitet han leverer, det er en imponerende kvalitet på materialet også. I en ekstraordinær tid, har Romano virkelig fått fart på studioarbeid, låtskriverprosess og produksjon.
Content To Point The Way ble sluppet i fanget på oss i ettermiddag og hvilken plate han har laget! Romano er tilbake i det sporet som vi lærte han å kjenne i 2011 da vi omtalte Sleep Beneath The Willow, en plate som ikke bare gav redaksjonen hakeslepp, men også alle som tok seg bryet med å sjekke ut plata den gang, satt igjen med et ansiktsuttrykk som vi knapt har sett hverken før eller siden. Slik er det stort sett for de fleste, den første gangen man opplever Daniel Romano og hans musikk.
Albumet er spilt inn i forrige uke og mikset av Kenneth Roy Meehan og er ute i dag! Hvem gjør slikt nå til dags? Med seg på albumet har han medlemmene i hans eget band, Outfit. Aller viktigst er selvsagt at igjen han har med seg en av verdens aller mest stødige pedal steel gitarister, Aaron Goldstein. Albumet er pur 60-70 talls countryrock tvers gjennom og den er dynket i pedal steel fra Goldsteins strenger. Lyden av pedal steel’en har fått hovedrollen i flere av låtene og da kjenner vi at balansen i universet er gjenopprettet for en stund.
“If Words Can’t Express It” åpner dette ballet og forteller en småklissete historie om en et par som ikke er et par, men som gjerne deler en formiddag sammen med trøsting og klemming eller hva de enn gjør. Alt mens mannen hennes er på jobb. Unødvendig å si kanskje, men hun føler seg ikke elsket av mannen, mens vår helt har uendelige mengder av kjærlighet å tilby. En klassisk scene og beskrivelser av intime detaljer i et forhold. Dette både ser og høres ut som countrymusikk fordi det er countrymusikk.
“Bits And Pieces” starter med samme pedal steel i en seig countrylåt. Her plukker han opp kjærlighet som ingen andre vil ha. En nærmere forklaring er unødvendig.
“Bits and pieces, worn out kisses, love that no one wants but me…”
Plata fortsetter med en litt mer upbeat låt i “They Haven’t Got A Word For That Yet”. Litt mer honkytonk og med en tekst som stiller spørsmål ved en mengde ting og hendelser og hvorfor de ikke har et navn på disse tingene. Deretter er vi tilbake i det mer klassiske countrysporet og kjærlighetens savn, lengsler, hemmeligheter og forviklinger. Forviklinger ja, for i “You’ve Always Been With Her” tror jeg jaggu han har toppet seg selv. Jeg tolker det slik at han har skrevet om et par eneggede tvillinger, der han forlater den ene til fordel for den andre. Herregud for et mesterverk!
She even remembers times that I thought were with you, but there’s only one true love, it isn’t a thing we can choose…
Siste halvdel av albumet fortsetter på samme vis, det veksler litt mellom seige, men helt geniale countryrocksvisker og et par litt mer fartsfylte låter, blant annet en aldri så liten Jerry Reed’ish instrumental inni der et sted. Geniet Romano forlater Content To Point The Way på samme måte som han kom inn. Pur kvalitet, tristesse og håp hånd i hånd, countrymusikk slik den skal låte, sterkt knyttet til fortidens countryrock, men samtidig levert med et tidsriktig kvalitetsstempel. Et kvalitetsstempel omtrent bare Daniel Romano har i dag.
Om tittelen Content To Point The Way sier noe om hvor veien går videre for Daniel Romano, er veldig lite trolig. Neste gang er det punk, rock eller noe mer obskurt som havner på rillene hans, men albumet beviser at han har det i seg mer enn noen andre. Den Romanoen vi hørte i første halvdel av forrige tiår, den finnes fortsatt og det er bare å bukke dypt og takke for at han deler av sin boblende kreativitet og genialitet med resten av verden.
Albumet kjøper du på Romano sin Bandcamp for 10 kanadiske dollar, en latterlig sum for noe som varer for evig. Men jeg anbefaler å gjøre det litt raskt, inntil videre er det kun her på Bandcamp den er tilgjengelig, men man vet aldri med Romano, plutselig er den borte igjen.
