Kristen Englenz debuterer med platen ingénue, produsert og mikset av Ken Coomer (ex. Wilco). Og det har blitt en plate som balanserer sterke, velskrevne tekster med et rock/pop infusert lydbilde som gir meg assosiasjoner til Lone Justice, Maria McKee og amerikansk vestkystrock fra 70- og 80-tallet.

Kristen Englenz flyttet fra Atlanta til Nashville, og fant sitt nye hjem i East Nashville, der hun og kompisen Jon Latham raskt ble en del av Café Rooster-familien. Hun er også medlem av Brian Wrights backingband The Sneakups, men med ingénue viser hun at hun virkelig står fjellstøtt på egne ben. Artistnavnet Kristen Englenz er et sammendrag av hennes eget navn, Kristen Englert-Lenz.

Tittelen “ingénue” brukes ofte i teateret om rollen til en vakker, søt, naiv, ung og jomfruelig ung pike som er i en eller annen form for emosjonell eller fysisk fare fra en slemming som hun tror er helten.

Temaene i flere av låtene er brudd i et kjærlighetsforhold og kampen for å komme seg videre, så uskadet som mulig. Englenz har en kraftfull stemme, med et stort spekter og en veldig dybde. Hun minner meg veldig om en ung Maria McKee, og kan både trøkke til i rockelåter og levere små, stille ballader.

Platens aller sterkeste spor er trioen helt i starten. Åpningslåten “Got Me With Goodbye”, som er en lettbeint og herlig spretten låt der Englenz viser frem vokalisten i seg. Teksten er god, og gir et innblikk i den røde tråden platen forsøker å nøste litt opp i. Den følges av “Yeah, Yeah, Yeah”, som er en sånn låt som bare gjør at man vil hoppe rundt, uten at det er stort behov for å dykke ned i tekstinnholdet.

“Pray For Rain” har blitt en liten hit allerede, naturligvis hjulpet av at Englenz får selskap av de monumentale Blind Boys of Alabama. Men selv de kan ikke lage gull av gråstein, så de har heldigvis hatt en meget god låt å jobbe med. Det er en emosjonell og kraftfull tekst, og vokalen til Englenz kunne vært hentet fra den første plata til Maria McKee.

Andre låter som må trekkes frem er den svevende og vidunderlige “Georgia Peach”. Englenz viser frem pianokunstene sine på “Oh Evenin’ Star” som har blitt en mørk og dyster melodi med en ganske så optimistisk tekst. Et moderne vaudeville-nummer, som mest av alt låter som noe hentet fra en mørk, fransk café en gang på 20-tallet.

Noe av den samme lekenheten finner du også i “Globe in my Room”, som er en spenstig liten godbit med et sprettent keyboard som leder inn i et utrolig fengende midtparti. Avslutningen med fuglelyder er et morsomt lite nikk til hennes populære YouTube-kanal Caterwauling with Kristen – der hun snakker om og etterligner fugler.

Bruk litt tid på ingénue, det fortjener både du og Kristen Englenz.

Følg henne på Facebook. Sjekk ut nettsiden, der hun også selger cder. Sjekk også ut Kristen på Instagram. 

Forrige artikkelDoD Sessions: Aaron Lee Tasjan (2019)
Neste artikkelFredagsvideo: Ottoman Turks – Glass Bottles
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here