Handsome and the Humbles – We’re All The Same

Handsome and the Humbles holder til i Knoxville i Tennessee, og med platen We’re All The Same plasserer de seg som et meget spennende genuint alt-country band med gode tekster og en fremtrendende samvittighet.

Låtskriver Josh Smith har en intens passion for rettferdighet, og dette skinner gjennom i veldig mange av tekstene hans – uten at det blir politisk føleri. Det er mer et resultat av tiden vi lever i, og ikke minst samfunnet som har utviklet seg i USA i kjølvannet av Trump.

Foruten Josh Smith så består bandet av Jason Chambers, Tyler Huff, Josh Hutson, og Chris Bratta. På We’re All The Same får de dessuten besøk av vår venn Andrew Leahey, foruten selveste Mic Harrison fra The V-Roys. 

Åpningslåten “Back Home” er en velskrevet låt om en manns siste ønske om å få dra hjem til Tennessee etter at han dør. Ønsket om at noen forteller livshistorien hans står sterkt, og anger rundt valg som er tatt og ting som er sagt ligger tungt på ham. Og har ført til at han har endt opp alene på slutten, med det ene ønsket om å få komme hjem når det er slutt.

“Down The Wire” er en av disse “coming of age” historiene jeg er i overkant glad i. Smith forteller om oppveksten og ungdomstiden, og for meg er dette noe av det sterkeste vi har i musikken – disse fortellingene fra ungdomstiden som hele tiden utvikler seg – men samtidig viser at vi ikke har forandret oss SÅ mye opp gjennom. Om det er Beatles som synger “I Saw Her Standing There”, The Whos “My Generation”, Nirvanas “Smells Like Teen Spirit” eller om det er Springsteen som tar oss med til Jersey på de første platene sine – så er det musikere som prøver å formidle følelsen av å stå på trappen til voksentiden. 

But it vanished like paper thrown into the fire, 
Burning bright for a moment, but moments don’t last 
We were racing our innocence down to the wire, 
You never know until it’s passed

Et av høydepunktene er “Tried So Hard”, der Smith funderer over en oppvekst i et religiøst preget område, og hvordan det har påvirket ham. “I tried so hard, to be something that I wasn’t.” sier han i teksten, og det er en kamp som er tung, men måtte tas. 

I grew up in a town
with a church on every corner
Where illuminated signs,
They shine like beacons in the night.
To enlighten and to warn you.

Et forhold som gitt til skogen er utgangspunkt for “What Could’ve Been”, og Smith er i hvertfall dønn ærlig på hvem det var som føkket opp. Og det til gangs.

Don’t you try to understand 
why I do these things that I do to you 
It’s just a lie what could have been 
I will never be the person that I used to 

Det er naturligvis litt positiv kjærlighet på denne platen, spesielt på den drømmende “Now and Then”

Det er et par filler-låter her med ganske generiske tema som er lette å skippe, men låtene som virkelig skinner er i overtall og vel verdt å bruke tid på!

Sjekk ut www.handsomeandthehumbles.com, og følg dem på Facebook.