Rev. J. Mikhael Smith and the Brimstone Miracle slapp sin debut EP Dogwood  Winter i sommer. Vi kjenner frontmann og låtskriver Josh Smith fra Handsome and the Humbles og platen We’re All The Same som vi skrev om for nesten to år siden.

Siden da har vi fåttt en pandemi som har sørget for store utfordringer med bandøvinger generelt og spillejobber spesielt. For ikke å snakke om innspilling.

EPen omtales i presseskrivet som «a Southern Gothic short, touching on subjects ranging from train derailments and murder-suicide, to bumper stickers and the afterlife». Man skulle tro den var skrevet med meg i tankene.

Rev. J. Michael Smith and the Brimstone Miracle er et akustisk prosjekt, EPen er innspilt live i studio, og det merker du på energien. Det slår gnister når du lytter, og bandet er om FIRE.

Som presseskrivet nevner, så er dette tekster fra livets skyggeside, der Josh Smith henter inspirasjon fra Appalachia-området, med predikanter og biske små landsbyer.

«10:18» plasserer oss på en plattform i Tennesee den 24. september 1904, der vår mann står og venter på No. 15, vest fra Bristol til Knoxville – der kone og datter er på vei tilbake til ham som har dratt i forveien til en ny jobb og etabert et hjem til dem.

Det han ikke vet er at No. 15 møtte the Carolina Special i full fart. Klokken 10:18 møttes de på New Market Hill, i henholdsvis 97 og 110 km/t.  Det var noen tonn som møttes, og minst 56 personder døde, og 106 omkom.

Vår mann, som venter på plattformen forstår etterhvert at det er noe galt, når jernbanearbeidere begynner å snakke sammen – og redningstoget fosser forbi. Og No. 15 aldri ankommer. Og han sier etterhvert som han forstår konsekvensene:

If they’re not among the living,
you can count me with the dead
’cause I’m dead

Det er et mesterstykke av en tekst Smith har levert her, måten han skriver om en virkelig hendelse, og plasserer en oppdiktet menneskeskjebne inn i historien og lager karakterer som vi umiddelbart bryr oss om. Han viser styrken sin ved å la historien stoppe der, i usikkerheten på plattformen. Mens gåsehuden spretter på armene til anmelderen.

«Scoundrels and Sinners» er en relativt generell betraktning rundt noen av de som er plassert på livets skyggeside, av forskjellige årsaker. Trommis Lauryl Brisson legger ned et trommebeat som en marsjrytme, og sammen med bassist Tyler Huff utgjør hun også rytmeseksjonen i Handsome and the Humbles. Det som virkelig løfter denne låten sammen med trommebeatet, er fela til Evie Andrus som virkelig treffer rett i hjertet.

Tittelsporet «Dogwood Winter» er en særdeles velskrevet versjon av en Bonnie & Clyde historie. Hovedpersonene i låten begår det som skal være et enkelt ran, de rømmer med byttet, men så… vel, dere får lytte selv. Smith viser seg som en meget dyktig låtskriver, og måten han bygger opp karakterer på tre korte minutter er en kunstform.

Låtens kanskje sterkeste tekst og låt kommer på «Certain Expectations», som tar en kikk på samfunnet og hvordan mange starter livet basically uten å ha mulighet til å komme noe vei. Han setter fingeren på hvordan klasseskillet så til de grader fortsatt eksisterer og i deler av USA kanskje er like sterkt som noen gang.

We’re brought up with certain expectations
Where we learn that we should never expect much
Each promise carries with it hesitation
You know your station, you can look, but you can’t touch

Sistesporet «Searching For Jesus» hadde hatt godt av innspilling til, det låter litt surt både i front og i krokene, men temaet er velkjent – og Smith debatterer med seg selv om sin egen tro.

Rev. J. Mikhael Smith and the Brimstone Miracle har med Dogwood  Winter levert en solid debut, og gitt oss nok en bunke gode eksempler på Smiths låtskriverkunst, med tekster som roter opp masse grums og godsaker fra de mørkeste og skitneste kriker og kroker.

Du kan kjøpe platen digitalt på Bandcamp. Følg Josh Smith på Facebook.

Forrige artikkelJason Molina – Eight Gates
Neste artikkelThe Northern Belle – We Wither, We Bloom
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here