Ukens dypdykk ned i platebunken er en skjønn forening av fått ligge i ro litt for lenge, men som fortjener mer oppmerksomhet, og ferske utgivelser. Vi garanterer at du finner noe å kose deg med her. Sjekk også ut spillelisten fra februar for mer musikk du ikke må gå glipp av.
Adrian + Meredith – More Than A Little.
Adrian og Meredith Krygowski har tatt sine respektive bakgrunner fra henholdsvis punk-rock og old-time music, og laget sin helt egen form for Americana som beveger seg langs hele ytterkanten av sjangeren. Presseskrivet sier det egentlig ganske så bra: “In a city filled with country cowboys and sit-on-a-stool songwriters, Adrian + Meredith make a different sort of roots racket.”
Listen over gjester på denne platen er nesten like imponerende som stemningen og spillegleden som utvises. Vi kan nevne at folk fra band som Calexico, Th’Legendary Shack Shakers og Jack White er på plass. Paul Niehaus, JD Wilkes, Fats Kaplin, Mark Roberts, Aron Distler… og mange flere.
Og gjennom 11 låter tar de oss med på en reise i et enormt mangfoldig musikalsk landskap. Innflytelser som Shackshakers, Biram, Reverend Payton og Calexico er temmelig innlysende, her er banjoer, sigøynerfeler, trompeter, trekkspill og pedal steel i herlig harmoni.
Platen er interessant, full av ting å utforske, og spekket med gode låter. Et par låter virkelig virkelig gode. Som “Birthday Cakes”, som er en av låtene som utforsker det å dra ut på turné sammen med sin kjære. Og ikke minst den heftige “Fixer”, som tar et lite oppgjør med bransjen de er midt oppe i. Jeg kjenner dessuten vårt publikum godt nok til å peke på “Country Tune”, der Meredith briljerer på fele sammen med Kaplin på pedal steel. En herlig, småironisk tekst gjør det hele perfekt.
Gi dette en grundig lytt, Adrian og Meredith tør utfordre sjangerne OG Nashville på samme tid, og de lykkes så til de grader.
Sjekk dem ut på Facebook. Kjøpes på Vinyl / CD / MP3. Sjekk på Spotify og Tidal.
Leif Vollebekk – Twin Solitude
En kanadier med norsk bestefar. Kombinasjonen kan vel ikke bli mer musikalsk spennende for vår del. Vi vet jo allerede at det er et eller annet i vannet i Canada som påvirker både talent og låtskriverevne til de som drikker det. Og kombinert med norske aner så er Leif Vollebekk en artist vi burde trykke til vårt bryst temmelig umiddelbart.
Jeg fikk hans plate North Americana i 2013, og mener jeg skrev en snutt om den som aldri ble fullført, da PR-folkene hans plutselig sluttet å svare mailer. Jeg var tross alt nysjerrig på hvor navnet kom fra, da det var temmelig innlysende at det var norsk. Og jeg hadde egentlig glemt hele Vollebekken da denne platen dumpet ned i mailboksen.
Twin Solitude kan kanskje beskrives som mindre americana, og mer poppa jazz. Men i senter av det hele står Vollebekks stemme og ikke minst tekster. Han skriver om sårbarhet som få andre, og selv om det til tider er hjerteskjærende vondt, så er det en optimisme i låtene hans, kanskje understreket av det nedstrippede lydbildet som ofte bare består av et piano, en skarptromme og en synthesizer. Det er mye her som minner meg om min favoritt fra Færøyene; Teitur. Gi Leif Vollebekk en sjanse, jeg tror de fleste kan finne noe å bli glad i her.
Søndag spiller han på John Dee i Oslo som support for Gregory Alan Isakov. Ta turen for å ønske ham velkommen til Norge.
Sjekk ut Leif Vollebekk på Facebook.
The Kernal – Light Country
Det første jeg tenkte på når jeg hørte “Knock Kneed Ballerina” fra The Kernals nye plate Light Country var Postmann Pat. The Kernal har tilbrakt det meste av tiden sin i Nashville som bassist for Johnny Fritz og Andrew Combs. Men den dagen han oppdaget sin fars gamle, røde Opry dress på loftet, så bestemte han seg for å lage sin egen musikk.
Og nå er han klar med oppfølgeren til Farewellhello fra 2011. Faren spilte trommer for Sleepy LaBeef og Del Reeves, og dressen var i følge The Kernal: magisk!
Light Country har blitt en plate full av sjarm, humor, spissfindige og særdeles snedige tekster og regelrett glitrende country. The Kernal mener selv at tittelen burde vært en sjanger i seg selv. Light Country, som i Lett country, mindre kalorier, men like mye smak. Sjekk ut f.eks den utsøkte “Tennessee Sun”, som høres ut som om den kunne sklidd rett inn på Dylans John Wesley Harding. Deilig er bare fornavnet. Syregitaren på “Lubbock County” må også nevnes. Her er det noe for enhver smak, og det som kunne blitt ganske så fjollete og over-the-top fungerer veldig bra og gjør hele platen interessant og annerledes. Og veldig spennende. “Cold Shoulder” høres ut som et outtake fra en av The Carpenters første plater, og lydbildet oppsummerer strengt tatt hele barndommen min.
Sjekk ut The Kernal på Facebook. Platen finner du på Spotify. Kjøpes hos Single Lock Records
Fredagens nye plater:
Guy Clark The – King of the Texas Troubadours
Caroline Spence – Spades & Roses
Brad Paisley – Love and War
Levi Petree – It’s Country
Noam Pikelny – Universal Favorite
The Kernal – Light Country
Beth Bombara – Map With No Direction
