I dag er det den store togdagen på Dust of Daylight. Vi kan by på spillelistepost om tog, historie om tog og jernbane og ikke minst en liten omtale av det nye samarbeidsprosjektet til Billy Bragg og Joe Henry. Disse to kompisene har tatt for seg en bunke låter som var med på å prege den amerikanske jernbanen og livet langs denne i eldre tider, men også hvordan disse låtene var med på å utvikle denne nye verden langs skinnene og var en av startpluggene til det man i dag kan kalle rock’n roll æraen.
Shine A Light: Field Recordings from the Great American Railroad gis ut på selskapet Cooking Vinyl fredag den 23. september. De tretten jernbaneinspirerte låtene ble spilt inn underveis i løpet av en 65-timer lang togreise over det Nord-Amerikanske kontinentet fra Chicago’s Union Station og helt ned til Los Angeles sammen med Texas Eagle Railroad Service. Hele turen er 2728 miles lang og underveis satte paret opp opptaksutstyret når toget gjorde sine stopp og i løpet av disse småpausene gjorde de opptakene. På venterom og i stasjonsbygninger og på perrongene i byer som St Louis, Fort Worth, San Antonio, Alpine TX, El Paso og Tucson, ble utstyret rigget i all hast og innspillingen av låtene gjort, hele tiden med et våkent øye bort på et lokomotiv som de for all del ikke måtte miste.
Selv har de begge to en dyptgående interesse for jernbanen og dens påvirkning på utviklingen av det samfunnet vi har bygget de siste 150 årene. Selv med sin engelske oppvekst har aldri Bragg lagt skjul på sin nesten sykelige fascinasjon for alle de myteomspunnende historiene om USA. Og nettopp jernbanen har mange av disse. Bragg og Henry har uttalt følgende om prosjektet;
With this project, we wanted to explore the transformative power that the coming of the railroad had on the lives of ordinary people by taking these songs back to the places that inspired their creation. – Billy Bragg
The emergence of the railroad in America boasted of our might and sprawling enormity, yet signaled a deep desire for close community, connectivity. The songs that grew out
of and alongside this innovation remain to tell this story of collective national character. – Joe Henry
Låtene er som sagt klassikere fra musikkhistorien om låter med tog som tema. Det er ikke så mye Bragg og Henry sine spesielle framførelser som er albumets viktigste essens. Alle disse låtene har nok blitt framført i enda mer dramatiske og legendariske versjoner tidligere. Men atmosfærene er unik for hver eneste sang, akkurat slik det er å reise fra by til by, stasjon til stasjon. Man merker forskjellen i suset fra vinden, ekkoet i ventehallen, folkepraten på perrongen og lydene fra byen rundt.
Noen ganger er det så stille at man kan høre den berømte nålen eller bare lyden av vind. Av og til høres annonsøren på stasjonen fortelle om togene som går, vi hører passasjerer som klapper urytmisk etter at låten er ferdig og noen ganger smeller det i en dør. Det beste av alt er at det hele er aldeles nydelig knyttet sammen og albumet er akkurat så stemningsskapende som jeg håpet på at det ville være første gangen jeg hørte om prosjektet. Slik blir det når to genuint dedikerte herremenn bare gjør det de virkelig brenner for.
