Verden har mistet veldig mange store artister dette året. Den aller største historiefortelleren dro fra oss i dag tidlig amerikansk tid. Guy Charles Clark ble 74 år gammel og rakk i løpet av karrieren å gi ut tretten førsteklasses studioalbum, samt en solid bunke live- og samlealbum. Han ble tatt opp i Nashville Songwriter Hall of Fame og Austin City Limits Hall of Fame. Han vant også en Grammy for sitt siste album i kategorien Best Folk Album.

Vi oppsummerte karrieren hans og studioalbumene i en egen artikkel for knappe fjorten dager siden – Håndverkerens Samlede Arbeider – og selv om vi skjønte at Guy var syk på den tiden, så oppfattet man det ikke som at det var en umiddelbar fare for at han skulle dra fra denne verden så snart. Så hendte det allikevel, slik det gjør med alle liv som er ordentlig levd. For er det en ting vi kan slå fast så er det at Guy Clark har levd sitt jordiske liv akkurat slik han ønsket selv.

Hans lange og uoppsigelige vennskap med Townes van Zandt. Hans varme og kjærlige ekteskap med Susanna Clark. Hans brilliante egenskaper som mentor for unge låtskrivere. Hans åpne og inkluderende hjem. Hans fascinerende og uslåelige tekster som har fått oss til å tenke og undre mang en gang. Hans strålende evne til å skape melodier som ingen andre hadde gjort før han. Hans dype stemme og hans uslepne humor. Dette er bare noen få av hans egenskaper og kvaliteter som verden har lagt merke til ved å følge hans karriere så tett som man kan på avstand og via bøker og andre medier. Vi kan bare forestille oss hvilken unik kraft og tilstedeværelse som fulgte hans nærvær der han var tilstede.

Syttende mai vil for all framtid også være en påminnelse om at dette var dagen da Guy Clark forlot oss til oss selv. Vi sitter igjen med en stor katalog av kunst og poesi og musikk fra denne bautaen av en låtskriver og artist. En katalog som vi skal glede oss over videre i våre egne liv og nyte til hver siste tone har runget og hvert siste ord er sagt.

Hvil i fred Guy Charles Clark. Ord blir fattige når ditt liv skal oppsummeres. Din tid på jorden har satt dype spor i mange sinn, du vil alltid bli husket for ditt virke, en større gave kan intet menneske hverken få eller gi.

“There will be a singer
Whenever his time has come to die
Be gone forever”

“Ain’t no money in poetry
That’s what sets the poet free
I’ve had all the freedom I can stand.”

Forrige artikkelMighty Magnolias – Somewhere North Of Nowhere
Neste artikkelDarrell Scott – Coucheville Sessions
Jan Eiesland
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here