Darrell Scott – Coucheville Sessions

Det er liten tvil om at Darrell Scott er en utrolig musiker som får til vellyd av det meste det kan festes strenger på. Darrell har også vært student. Han har studert litteratur og poesi på Tufts i Medford, Massachusetts og han har i løpet av karrieren laget låter både for selv og andre. Han flyttet til Nashville i 1995 og platedebuterte to å etterpå med den glitrende Aloha from Nashville. Etter det har han levert en stødig og fin produksjon.

Coucheville Sessions så dagens lys i Coucheville Pike sørøst for Nashville hvor han gjorde fem coverlåter og åtte egne i godt selskap. Med seg hadde han Dan Dugmore (pedal- steel, lap – steel), briten Danny Thompson (bass) og Kenny Malone (trommer). Dette skjedde tilbake i 2001/2002, og ble vel vurdert som halvferdig av perfeksjonisten Scott. For å få denne samlingen ut til folket så tok han likeså kontakt med en hel rekke musikere og vokalister for å påføre overdubs. Little Feat-legenden Bill Payne fikk jobben med å legge på piano og orgel. Shad Cobb, som deltok på Robbie Fulks sin siste plate, la på fele. Størrelser som John Cowan og Peter Rowan la på vokal. Guy Clark trasket også innom for å legge på en monolog om “murder of crows…” i åpningskuttet «Down To The River», et kutt som også namedropper nevnte Clark og Townes van Zandt. Trolig noe av det siste Guy gjorde i et studio før han gikk bort.

Det er ikke akkurat småtasser av noen coverlåter vi får høre på denne platen. Johnny Cash sin “Big River” i en rimelig rocka versjon. Townes Van Zandt sin “Loretta” i fin tolkning og ikke minst en småjazza fremførelse av Hank Williams-låten “Ramblin Man”. Sistnevnte er en av tidenes låter i min bok, og jeg kan love dere at måten denne gjengen gjør denne sangskatten på er fantastisk og gir låten en ny og spennende dimensjon. Det er en nytelse å høre bassen til Danny Thompson. Vakkert.

Men det er mye fint ført i pennen av Darrell Scott også. Nevnte «Down To The River» er en låt som ikke fortjente å ligge bortgjemt på en obskur demo. Rett og slett en helt fantastisk låt. «Waiting For The Clothes To Get Clean» er også en låt man kan spille om og om igjen uten å gå lei. Totalt dreier det seg om en time med kvalitet på stereoen. Det er blitt ei riktig så fin plate.

Det er på tide Darrell Scott blir skikkelig lagt merke til for platene sine. Han fortjener ikke å bare bli husket som Guy Clarks solide gitarist eller som den geniale multimusikeren i Robert Plant’s Band of Joy. Har du som leser ikke noe forhold til denne artisten så kan Coucheville Sessions være et fint sted å starte. Debuten «Aloha from Nashville»(1997) og «Long Ride Home» (2012) kan være andre steder å starte.

Kjøp Coucheville Sessions på vinyl