Merle Haggard, “The Working Man’s Poet”, gikk i kveld norsk tid bort på sin syttiniende fødselsdag. En plagsomt tilbakevendende lungebetennelse gjorde livet vanskelig den siste tiden og i kveld kom det til en slutt for en av de aller mest folkekjære artistene USA har fostret.
Merle Haggard var en av countrymusikkens aller største ikoner og en viktig brikke i utviklingen av countrymusikk og spesielt da “The Bakersfield Sound”. Ved siden av Buck Owens, var Merle den store motvekten til det polerte Nashvillesoundet på 60-tallet. Karrieren til Merle Haggard strakk seg over hele seks tiår og inneholdt nærmere førti nr. 1 countryhits og hele elleve nr. 1 countryalbum. Han ble tatt opp i Country Music Hall of Fame i 1994 og har mottatt tre Grammy-priser for sine album og prestasjoner.
Hans lange karriere er umulig å sammenfatte i en kort nekrolog som denne, men hans samarbeid med Willie Nelson gjennom mange år har vært et av bransjens mest suksessrike og føles riktig å nevne i denne sammenheng. Det ble da også det siste studioalbumet fra Merle, fjorårets Django and Jimmie sammen med Willie, et album som fikk strålende tilbakemeldinger og kritikker på tross av hovedpersonenes relativt høye alder.
I følge hans sønn, Ben Haggard, sin Facebook-side så hadde Merle sagt til familie og venner for en ukes tid siden at han skulle reise på sin egen fødselsdag. Slik ble det også. Merle etterlater seg en enormt stor musikalsk arv og et vell av historier fra en innholdsrik karriere. Hans store fanskare over hele verden kommer til å forvalte denne arven på aller beste vis i mange tiår framover og historiene vil bli fortsatt bli fortalt til våre barnebarns barnebarn.
Takk for musikken. Hvil i fred Hag.
