Margo Price er født i staten Illnois, men har vært bosatt i Nashville siden 2003. Hun fyller snart 33 år og er ansett for å være den neste store stjernen på kvinnesiden av countrymusikk. Hun har sammen med sin ektemann gitt ut musikk under bandnavnet Buffalo Clover og hun har spilt sammen med folk som Sturgill Simpson og Kenny Vaughan ved tidligere anledninger i karrieren.
Hun har lurt i kulissene på countryscenen en stund og navnet hennes har figurert på lister over nye artister som det forventes vil slå igjennom i 2016. Forrige ukes opptreden på SXSW i Austin har nok definitivt ikke ødelagt for den spådommen. Hun spilte på noen av de mest prestisjefylte tilstelningene der borte, som blant annet NPR showcasen på Stubbs og Luck Reunion på Willie’s Ranch. Albumet hennes kommer ut på Jack Whites label, Third Man Records, det heter Midwest Farmer’s Daughter, er innspilt i Sun Studios i Memphis og er klar som et egg for release denne uken.
Det tar mindre enn et halvt minutt av det over seks minutter lange åpningssporet på albumet før man skjønner at vi har med en kommende stjerne å gjøre. Vokalen til Margo Price er blant de aller beste innen sjangeren og sannsynligvis har hun overbevist Jack White like fort som hun overbeviser lytterne sine. Fakta er at hun spilte inn albumet sitt i Sun Studios for en god stund siden og lette lenge etter et selskap som ville gi det ut. Etterhvert gjorde tilfeldigheter til at Price havnet hos Jack White og Third Man Records, noe som i følge Price er det beste stedet hun kunne ha havnet med tanke på frihet og muligheter for å være en levende og kreativ artist.
“Hands of Time” åpner altså herligheten og det handler umiddelbart om søken etter et bedre liv og hvor hun drar ut i verden og setter stemningen for albumet med følgende åpningslinje i låten;
“When I rolled out of town on the unpaved road, I was fiftyseven dollars from bein’ broke . . .”
Hun er ikke den første artisten som har dratt ut i verden med bare noen få dollar i lommen i første låten på solodebuten og muligens er det et godt utgangspunkt for å bygge en videre karriere. For tredve år siden dro også Steve Earle ned Hillbilly Highway og inn i Guitar Town med kun en Takamine og tjue dollar mindre i skillemynt enn Price. Earle viste seg å være en stayer og fant fort sin plass i countrymusikken, nå vil tiden vise om Margo Price har det som skal til for å finne sin.
Price har ihvertfall kvaliteter med stemmen sin som sender tankene i retning av de aller største og mest kjente countrydamene. Dolly Parton og kanskje spesielt Loretta Lynn er de navnene som først dukker opp når man hører Price. Musikalsk er Midwest Farmer’s Daughter selvsagt et countryalbum. Det spriker litt i flere retninger fra honky-tonk i den ene til Memphis-rullende rockabilly rytmer i den andre, men det gjør albumet egentlig bare mer levende.
Historiene på albumet er først og fremst kommet til som et resultat av Price sitt eget liv. Det er historier her som graver dypt inn i sjelen til en dame som har opplevd ganske mye i løpet av sitt unge liv. Gården som faren hennes mistet da hun var liten, flytting, arbeidsledighet og mye annet. Price mistet sitt førstefødte barn på grunn av hjertefeil, noe som førte til mye elendighet og tunge stunder i Price’ liv.
“I lost my firstborn son to a heart ailment,” Price says, “and I was really down and depressed. I was drinking too much. I was definitely lost. I did some things that I regret very much now that resulted in a brush with the law. Thank god I had my friends and family to keep me going. Coming through that, I thought, ‘I’m just going to write music that I want to hear.’ It was a big turning point.”
Klassiske countryhistorier blir ikke så mye tristere og stereotypisk enn dette, men så blir ikke klassisk countrymusikk så mye bedre enn dette heller. Det blir heller ikke så mye annerledes, Margo Price fornyer ikke countrymusikken, men hun har potensiale i både låtskrivingen og ikke minst i vokalen sin, til å bli en verdig etterfølger av de aller største nålevende countrykvinner. Der Sturgill eksperimenterer er fortsatt Price klassisk country, men til gjengjeld mestrer hun den øvelsen til perfeksjon. Gi henne et par album til og vi vil garantert se at kreativiteten og utviklingen hennes er langt mer progressiv enn det vi ser rekkevidden av i dag.
Inntil den tid skal vi bare nyte debutalbumet fra Price for den glitrende countryplaten det er. Mine umiddelbare favorittlåter på Midwest Farmer’s Daughter er “Hands Of Time”, “Tennessee Song” og “Hurtin’ (On The Bottle)”.
Kjøp plata hos Third Man Records
