Heldigvis flere timer senere enn den opprinnelige avreisetiden (stor takk til NSB for kansellert tog der) var alle mann alle på plass i maxi-taxien som skulle få oss til togstasjonen i Trondheim. Vel fremme slo vi leir utenfor Narvesen kiosken.
Stian tok en prat med en NSB ansatt angående mangelfull informasjon om den kansellerte avgangen (påstod han iallefall, jeg tror han benyttet anledningen til en liten flørt med den søte piken…)
Rich var en smule skeptisk til enkelte produkter i varesortimentet til Narvesen…
En selverklært sushi-master(!) på krykker viste seg å være ihuga Rainmakers fan og måtte ha bilde med gutta.
Stian var lettere bekymret for at det skulle være et triks for å stikke av med bagasjen til bandet men det var faktisk bare en ivrig fan som fikk et minne for livet.
Sabotasjespøkelset raslet litt med lenkene igjen da laptopen min plutselig var lite medgjørlig. Jeg fryktet det verste, men en systemgjenoppretting gjorde susen.
Back in business!
Jeff med et lite stykke Norge snauset fra Trondheims gater.
Vi kom oss etterhvert på toget og Stian benyttet anledningen til å fravriste Jeff noen triks når det gjaldt å spille “Given Time” på strengeplanke.
Undertegnede benyttet togreisen til å skrive innlegg til turnébloggen og fikk servert mat og drikke (Pepsi kan egentlig ikke kalles noe så fint som drikke, men jeg klarte nå å skylle ned pizzaen med skvipet) av turnésjef Stian.
Hele gjengen kom seg av toget uten å glemme noe, og den utskremte sjåføren fra Skjolden fikk stablet både bagasje og folk i bilen.
En liten posering for Stians kamera måtte til før vi satte kurs for snødekte (!) fjell.
Første stopp for å gi amerikanerne anledning til å ta noen naturbilder (vinden var ikke spesielt sommertemperert kan jeg avsløre).
Joda det ER midten av juni selv om mengden snø bare økte for hver meter vi kjørte!
Jeff fikk mast seg til en stopp for å legge en stein fra Kansas på en varde. Han hadde ikke regnet med dybden på snøen og måtte snu halvveis da han sank nedi til lårene.
Vi kjørte litt lenger og fant en varde omkranset av litt mindre snømengder så Jeff fikk lagt igjen et stykke Amerika i Norge.
En ting er å krysse et frossent isøde av et fjell i bil, men på SYKKEL?!!? Folk er gærne!
Heldigvis ingen snø, men fortsatt kald vind når vi ankom huset til bandets vinyl-gudfar Bjørn fra Big Dipper.
Pat gikk umiddelbart igang med kattejakt.
Ingenting å utsette på serveringen (bortsett fra mangelen på Coca Cola).
Rich viser Bjørn siste tilskudd til vinylsamlingen (kjøpt på et kjapt tokt mens vi ventet på toget i Trondheim).
Elvis is in the building! 🙂
Med mat i magen er det tid for en aldri så liten terrassekonsert i bitende kald vind for en håndfull av Bjørns venner og en NRK ansatt som skriver en liten sak om konserten etterpå.
Bob tiner frosne fingerpølser på grillen etter første del av minikonserten.
Litt flytende varme før den kalde moroa avsluttes.
Bob og Stian dro så avgårde til egne rom på Bjørns hyttekompleks i Vassbakken mens Jeff og Rich fikk dele rom med køyeseng og Pat og jeg fikk hver vår seng i katterommet. Undertegnede holdt seg våken til litt over kl 03 og blogget mens Rich, Jeff og Pat hadde nachspiel med Bjørn ute på terrassen.
Følg med på neste episode hvor turnéeventyret når nye høyder!
