fbpx

Dawes – All Your Favorite Bands

Første gangen jeg hørte om Dawes og Taylor Goldsmith var tidlig i 2011 da jeg skrev en omtale av “supergruppa” Middle Brother sitt album Middle Brother på min gamle blogg No Deal Music. Den gang slo det meg umiddelbart at vi hadde med en stor låtskriver å gjøre, de to høydepunktene på Middle Brother, “Million Dollar Bill” og “Blue Eyes”, er fortsatt tilstrekkelig bevis på at jeg hadde helt rett. Dawes fjerde album, All Your Favorite Bands, bekrefter også samme tesen.

Goldsmith og bandet tok imidlertid et slags ufrivillig steg til siden med forrige utgivelse, Stories Don’t End. Det albumet ble for meg, og mange andre, litt i overkant innadvendt og mye vanskeligere tilgjengelig enn gjennombruddet Nothing Is Wrong. De har utviklet seg og tatt lærdom av eksperimenteringen fra forrige gang og med All Your Favorite Bands er Dawes tilbake på sporet av den utsøkte følelsen av lyden til artister som CSN, The Band og Jackson Browne igjen. At de har plassert den genierklærte David Rawlings bak spakene, vitner bare om et band som mener alvor denne gangen.

Albumet åpner med den lengtende “Things Happens”. Goldsmith synger om hvordan ting skjer og at det er alt de gjør. Uansett hvor i livet man befinner seg så skjer ting på en måte som man ikke kan hverken forutsi eller gjøre noe med i etterkant. Det er helt på det rene fra første sekund at David Rawlings har strammet opp bandets uttrykk noe veldig sammenlignet med forrige utgivelse, hver eneste låt sitter som det skal på dette albumet. Akkurat dette var meget godt planlagt og ikke bare en annen ting som tilfeldigvis skjedde, slik åpningssporet sikter til at verden er.

dawes26f-4-web

All Your Favorite Bands er ikke et revolusjonerende stykke musikk, bare et fordømt godt et. Et som er passende til den tiden av året vi går inn i nå. Det smaker litt rosévin og lange lyse sommerkvelder av lyden av Dawes denne gangen. Selv om paralleller til både 60- og 70-årenes musikkstil, og kanskje i sær de med tilhørighet i Laurel Canyon, er lette å trekke, er det også elementer i enkelte låter som heller i andre retninger. En silkemyk tilnærming til Mark Knopfler og Dire Straits hører vi for eksempel i låten “I Can’t Think About It Now”.

Goldsmith har skrevet alle låtene selv, med et unntak av tittelsporet der han har teamet opp med vår venn Johnny Fritz. Det låter naturlig nok mer countryrock enn det meste annet på platen og er en personlig favoritt. Singelen fra albumet, “Right On Time”, har en pulserende og varm storbybeat og fanger oppmerksomheten slik den skal. Det føles som om Goldsmith og bandet har truffet mange  spikrer riktig på hodet denne gangen. At de kommer til å være blant høydepunktene på flere av sommerens festivaler, blant annet årets Bonnaroo, er nok udiskutabelt. Til høsten kommer bandet til Europa og da blir de blant annet å se på festivaler som End Of The Road i Dorset, England og TakeRoot i Nederland.

All Your Favorite Bands når ikke helt opp til karrierebeste fra 2011, Nothing Is Wrong, men det er helt soleklart bandets nest beste album i karrieren. En karriere som forøvrig Goldsmith tok springfart med og hoppet elegant forbi sine kompanjonger i Middle Brother-prosjektet i løpet av veldig kort tid. Både Deer Tick og Delta Spirit har hatt en mye mer stillestående utvikling enn det Dawes har hatt de fire siste årene. Når vi nå hører spillegleden på All Your Favorite Bands, er det neppe noen tvil om at Taylor Goldsmith og Dawes er et navn og et band vi garantert skal få gleden av å ha rundt oss i mange år til.

[youtube]https://youtu.be/PNpSpMMfQis[/youtube]

 

Siste artikler

Lest dette?