25. Darling West – Woods
24. Sugarfoot – Cosmic Norse Americana
23. Erik Lukashaugen – Bumerke
22. Vestamaran – A Touch of Class
21. Beckstrøm & Wasserman – The Lost Pilgrims
20. Signe Marie Rustad – Do You Know Something I Don’t
19. King Hüsky – King Hüsky
18. The Demonstration Tapes – First Amendment
17. Kristi Brud – Et fall
16. Gone North – Another Place In The Sun
15. Haakon Ellingsen: Why Act As Love Doesn’t Exist
14. deLillos – Akustisk på Chat Noir
13. Soft Ride – Southern Lands
12. The Impossible Green – Quicksilver Daydream
11. Tønes – I år gjør me det heilt enkelt
10. Unnveig Aas – Amused by a Muse
Dette er EP. Men dette er også en EP som virkelig fortjener en plass på årets albumliste. Rett og slett fordi den er så fin. Og føles som et album.
“Poeten Unnveig har virkelig fått utfolde seg, der hun gjennom fem låter utforsker det som inspirerer en kunstner. Lydbildet er ganske så annerledes fra forrige plate, den aldeles utsøkte Old Soul. Men det er helt riktig for disse låtene. Det nedstrippede lydbildet kler låtene og gir tekstene og poesien det rommet som behøves. Dust of Daylight Live var så heldige å få besøk av Unnveig tidligere i år, og da fikk vi høre et knippe av de nye låtene, samtidig som hun fortalte litt om bakgrunnen for dem.”
#Dust of Daylights plateomtale
9. Vibeke Saugestad Band – The Sun Sessions
Ja, dette er en EP. Men jeg har ventet så lenge på dette at den fortjener en plass på årets plateliste.
“Norges egen power-pop dronning er endelig tilbake, og låter, om mulig, enda bedre enn noen gang.
EPen The Sun Sessions gir oss 4 aldeles herlige låter, der spesielt “Hey Now Sunshine” er en pop-perle som setter seg fast inni hodet og med glede kan få gå på repeat i hele høst og vinter, som rein hjernevask.”
#Dust of Daylights plateomtale
8. Foreningen for By og Bygd – Vegen gløymer ikkje deg
Skeiv køntri på nynorsk? Ja takk! “Vegen gløymer ikkje deg” er fullspekket av gnistrende gode tekster, og flommer over av spilleglede og entusiasme.
“skeiv country på nynorsk er rett og slett eit uimotståeleg sjarmerande konsept. Når det i tillegg fungerer musikalsk – og særleg tekstleg – så vil dette vonleg vere ei plate folk brukar litt tid på. Det er ho så avgjort verdt.”
#Dust of Daylights plateomtale
7. Johnny Hide – People Are Beautiful
Det er 15 år siden Johnny Hides forrige soloalbum, og han viser ukuelig optimisme med tittelsporet “People are Beautiful”, der han hevder at folkene rundt oss stort sett er gode på innsiden. Den feilslåtte optimismen til tross, People are Beautiful er en skikkelig fin plate, innspilt i Lydbroderiet under Rune Bergs vaktsomme overblikk, så er den full av veldig gode melodier, og velskrevne tekster.
6. deLillos – 20 Lillos uten filter
Av veldig mange grunner har jeg ikke sett deLillos live på alt for mange år. Så når jeg endelig fikk sett dem live i høst, så brukte jeg tid i forkant på å lytte meg tilbake på flere plater jeg raskt merket jeg har brukt ALT for lite tid på de siste årene. Og årets dobbelalbum fra deLillos, 20 Lillos uten filter er rett og slett en kanonskive. Full av gode tekster, og spekket med små og store hits som hadde blitt spilt i filler også i “min” store deLillos-periode på starten av 90-tallet. Hvis du ikke har gjort det enda, så dykk ned i denne. Start med den aldeles fantastiske “Frogner”, en av tiårets beste låter i “Fin dag å dø” på, og ekstra poeng om du finner det snedige “easter egget” som nikker fint til tidligere deLillos. De har i tillegg årets beste livealbum på årets liste…
5. The Other End – Core Values
The Other End tok like godt et steg opp etter det kritikerroste debutalbumet. Core Values viser en duo som har utviklet seg kraftig siden debuten, og virkelig viser hva som bor i disse to som musikere, melodiforfattere og tekstforfattere.
“Platen er full av bitte små detaljer og elementer i lydbildet som du oppdager etterhvert og underveis. Hver ny gjennomlytting byr på noe du ikke oppfattet forrige runde, og det musikalske er så skyhøyt at det er en fryd. Nydelig produsert, vidunderlig fremført og noe av det tøffeste jeg har hørt i hele år.”
#Dust of Daylights plateomtale
4. Amazing Space – Parallel Bars
Årets store overraskelse var supergruppen Amazing Space, som ga oss den ypperlige platen Parallel Bars. Bestående av Emil Nordtveit, Fredrik Vogsborg, Einar Olsson, Ole Gunnar Eikeland, Rune Vandaskog og Anders Bjelland, så har medlemmene bakgrunn fra en helt usaklig mengde band,prosjekter og plater. Sammen har de laget en plate som ikke låter som noe annet her hjemme, spekket med fantastiske melodier, fenomenal produksjon og spesielt gode tekster.
“Det er akkurat den kjemien som oppstår når denne gjengen lager musikk sammen, de henter inspirasjon fra sine respektive og utallige prosjekter – og så skjer det som alle kreative håper på. Det oppstår noe helt unikt, noe eget. Jeg tror ingen var helt forberedt på soundet som skulle komme fra Amazing Space. Jeg tror de egentlig beskriver det godt i åpningslåten, der de synger “Parallel dreams, connecting again”.”
#Dust of Daylights plateomtale
3. Olav Larsen & The Alabama Rodeo Stars – Stream of Conciousness, Vol. 2
Olav Larsen blir bare bedre og bedre. På Stream of Conciousness, Vol.2 viser han seg nok en gang frem som en låtskriver fra aller øverste hylle, men også som en bedre og bedre vokalist. Vi ønsker oss fortsatt vol1 og vol2 på som et dobbeltalbum på vinyl, men inntil videre så må dere bruke litt tid på denne godbiten!
“Stream of Consciousness, Vol.2 har blitt en perle av en plate, som nok en gang understreker Olav Larsen fortreffelighet som tekstforfatter og vokalist. Med det nesten urettferdig gode Alabama Rodeo Stars i ryggen så er og blir dette et av landets aller beste musikalske prosjekter, som fortjener et stort stort publikum.”
#Dust of Daylights plateomtale
2. Oddny – Eg trur eg er åt å komma meg / Nye sko
Stjerneskuddet og fyrverkeriet Oddny kom endelig med sin første langspiller i 2025, etter å ha levert ypperlige singler og EPer siden 2023. Bandet har reist land og strand rundt og spilt konserter i hele år, og leverer ypperlige konserter overalt hvor de ferdes.
“Gutta i Oddny er jo unge fyrer, og det bærer jo tekstene preg av. Låtene er spekket av vidunderlige øyeblikksbilder fra unge sinn som prøver og feiler på kjærlighetsfronten. Det er jo et faktum at 11 av 11 låter handler om reisen fra ung til ung voksen, og det virker å ha vært noen strabasiøse forelskelser som nok ikke alltid har vært gjensidige som har dannet grunnlaget for mange av tekstene.”
#Dust of Daylights plateomtale
1. Malin Pettersen – Wildflowers
Med Wildflowers har Malin Pettersen levert årets suverent beste album. Vi har ekstatiske når platen kom ut, og den har ikke bare stått seg, men har vist seg å være enda bedre enn vi trodde. Førsteplassen er i år sjeldent suveren, og i et år med så mange kanonplater så sier det litt.
“Åpningstrioen med “Carolina”, “Blue” og “Break Things” er perfeksjonisme i mine ører, og så gir midtpartiet litt mer utfordring, akkurat slik det skal være. Låter du må lytte litt ekstra til for å få med deg alle nyansene- samtidig som du finner perler som “Free” og “Baptize Me” der. Sistnevnte hadde blitt umiddelbart oppkjøpt av Colonel Parker for å gi Elvis nok en superhit en gang tidlig på 70-tallet. “Fool” er aldeles nydelig, og byr på situasjoner vi alle har opplevd. “Number and a Street” er en radiohit om jeg noensinne har hørt en, og “Fold Out Chair” er bygget for line-dance. Og så “Death By Space” da dere…”
#Dust of Daylights plateomtale