Vi falt for “Skjønnameina?” da den kom ut i 2023. Og når “Barndomsmelodi” fulgte opp, tett fulgt av fulltrefferen “Oktober, Bergen by” så var det temmelig innlysende at Oddny var noe helt spesielt. De traff planken perfekt, og ble A-listet på NRK P1 i ukesvis. Dette førte naturligvis med seg økt konsertvirksomhet, og det er jo sånn det alltid har fungert – jo mer bandet spiller live, jo bedre blir de. Sammen.
Oddny har røtter i Bremanger, men medlemmene bor og har bodd litt her og der, blant annet i Oslo og i Bergen – etter oppvekst i Bremanger, Førde og Sandane. Bandet består av Iver Strand Senneset på vokal og gitar, Oliver Igland på trommer, Bartek Galek på bass og ymse strenginstrumenter og Edvard Røgeberg på tangenter.
Eg surrar rundt i gatene klokka kvart over fem igjen
Blei uthiven frå Seven Eleven
Tenkjer på venninna til en venn av en venn
Men ho kjenner ikkje meg, so eg sler frå meg den tanken
Live er de like sjarmerende som dagen er lang, og det er steintøft gjort å slippe sitt første album uten at hiten “Oktober, Bergen by” er på tracklisten. Den kom ut som en del av EPen “Eg trur at et må spy/Våte sko”, så det er et tydelig signal om at bandet er så mye mer enn den ene låten alle kjenner.
Og titlene spiller jo elegant på hverandre, sånt elsker jeg jo.
Gutta i Oddny er jo unge fyrer, og det bærer jo tekstene preg av. Låtene er spekket av vidunderlige øyeblikksbilder fra unge sinn som prøver og feiler på kjærlighetsfronten. Det er jo et faktum at 11 av 11 låter handler om reisen fra ung til ung voksen, og det virker å ha vært noen strabasiøse forelskelser som nok ikke alltid har vært gjensidige som har dannet grunnlaget for mange av tekstene.
Og jeg kommer jo stadig tilbake til tekstene. Da jeg fikk se dem live for første gang på Malakoff i fjor sommer, så hadde 3 singler og en EP ute, og resten av låtene var (for meg) ferskvare. Og tekstene slo meg effektivt i bakken. Men bandet er så mye mer enn det. De er sjangerutfordrende, lekne, kreative og ikke redd for å svinge innom både jazz og country på sin vei til den perfekte stemningen.
Albumet åpner med den friske “Leikelivet”, som etablerer den tekstmessige røde tråden med ung oppvekst og kjærlighet som gjerne ikke gjengjeldes – som løper gjennom Eg trur eg er åt å komme meg/Nye sko. “Leikelivet” uforsker følelsen av at livet skjer rundt en selv, og at man kanskje ikke er helt klar for å bli voksen-voksen.
Om vi bare kunne leike livet
I evig tid…
Det er relativt påbudt for tiden å trekke inn litt 80-talls referanser, og Oddny gjør det med eleganse i “Alma”. Som er historien om hun som dro, mens han ble igjen hjemme i bygda – der tiden går med til å drømme om det som var – og kanskje kunne blitt. “Dyna” er en av låtene som er basert i et pågående forhold, der dagliglivet skal balanseres samtidig som man prioriterer kjærligheten.
Det er ikke alltid at kjærligheten varer, og i “Honning” er dama borte. Teksten svinger seg rundt et forhold som tok slutt, men like mye følelsen av å stå igjen på plattformen, mens livet forsvant litt der man stod i egne følelser. Jeg-personen bruker fortsatt mye tid på å tenke på hva som kunne vært, hvor hun er og hva hun gjør nå.
“Mulig det” er et veldig godt eksempel på lekenheten i bandet, de låser seg ikke til en sjanger eller et format, men etablerer sitt eget Odnnysound ved å utfordre og utforske. Dama virker fortsatt å være borte, men protagonisten virker i hvertfall å være optimistisk på egne vegne. Et av albumets største høydepunkter er “Firfisle”, som er en stilstudie i hodespinnet som følger et fremstøt overfor noen man liker ganske godt. Selvkritikken og frustrasjonene over “Hvorfor sa jeg DET?”, og hva som KAN skje hvis og dersom at…
Det var berre snakk om kaffi uansett
Litt for symboltung kaffi, rett og slett
Må du gå der, so må eg gå her
Eg kjem sikkert til å glo litt på deg når du fer
Men berre et sekund eller to
For eg må springe heim igjen og gøyme meg no
En annen av mine favoritter er “Seven Eleven (versjon 2)”. Helt nydelig vakkert med et enkelt hammondorgel som hovedinstrument, det er naturligvis et ikke helt vellykket kjærlighetsforhold som danner utgangspunktet, men følelsen er så gjenkjennbar for alle som noen sinne har hatt ugjengjeltdte følelser for en annen person – låten føles som fortsettelsen på “Oktober, Bergen by”, for hele låten LÅTER som å traske gatelangs i et mørkt, kaldt og regnvått Bergen i våte sko – den høsten da forholdet gikk til helvete og tankekjøret aldri tok slutt. Been there, done that. Sko er viktig for vestlendinger og for Oddny, det er noe med våte sko som inspirerer. Vi fikk en fin versjon av denne på EPen fra i fjor, men jeg synes de har gjort alt riktig med versjon 2.
Bandet tøffer seg på “Når du ser meg igjen”. Det er litt psykedelia i gitaren, og de viser nok en gang at de ikke hører hjemme i en bås. Dama er vel strengt tatt fortsatt borte, men protagonisten står nå der og halvveis venter. I tilfelle hun ombestemmer seg, så står han der han ble forlatt – slik at hun skal slippe å lete. Nå er jeg ikke oppvokst i en by, men jeg sitter liksom med følelsen at dette er litt mer av en bygdegreie. Når “hun” blir borte, så stopper livet for alle de andre på samme alder har dratt – og man hadde liksom satset på at dette skulle bli fremtiden. Jeg har ikke svaret her altså, jeg bare funderer.
En del av denne dynamikken utforsker de i “Bittelitt”, en duett med rogalandsartisten Maiie, som er VELDIG fin. Protagonisten fokuserer på det vi gutta gjerne gjør. Det utvendige, som vi lettes kan kontrollere. Han har klippet seg. Og naturligvis har han nye sko. Som virker tørre og ganske behagelige. Det er to stemmer potensielt på vei inn i et forhold, med alt det fører med seg av refleksjon, stress og tankekjør. Stemmene til Iver Senneset og Marie Øvstebø kler hverandre veldig godt, og det hele gir inntrykk av en liten kulminasjon i platens stadige søken etter et forhold som kan fungere. Kanskje ordner det seg nå ?
“Grøn drops” er den siste låten på plata, og vi er ikke lengre like sikre på at det ordner seg. Det føles som at protagonisten også har gitt litt opp. Gått litt lei. Stagnert og mistet litt gnisten.
Du har’kje meir å gje
Og du har’kje lenger lyst
Og du blæse i å gruble sånn
på sjansa du ha myst
Det lokkes likevel med grønne pæredrops, bare i tilfelle hun ombestemmer seg i siste liten og blir med hjem?
Du har’kje meir å gje
Og du har’kje lengre tid
Og den våren som du venta på
har lista seg forbi
Det er ikke så mye optimisme i avslutningen.
Du har’kje meir å gje
Og du har’kje lenger lyst
Det får bere våge seg,
at den pila som du venta på
ho streifa berre deg
Der historien til protagonisten på Eg trur eg er åt å komme meg/Nye sko avslutter med 40 sekunder pianovirksomhet på siste spor “Nesten”, og optimismen har tatt slutt – så er vi betraktelig mer optimistiske rundt fremtiden til dette bandet. For det skal først og fremst sies at albumet, til tross for mye mislykket kjærlighet, er alt annet enn trist. Det er en melodisk og tekstmessig fulltreffer, og stemningen hensetter deg i godt humør – mye på grunn av det lekne, utforskende lydbildet til Oddny. Det blir aldri kjedelig, og du tar deg selv i å sitte og synge med på refrengene. Oddny er her, og vi venter store ting! De kommer til en festival nær deg i løpet av sommeren. Få det med deg!
30. mai kommer skiva på vinyl. Den vet du at du vil ha! Forhåndsbestill hos Big Dipper.
