Denne omtalen er flere måneder forsinket, men siden bandet skal ut og spille litt konserter i høst så tenkte jeg det var på sin plass med en påminnelse om denne utmerkede platen.
Jeg har hatt halvparten av denne omtalen liggende siden i vår, men så skjedde livet – og plutselig var det høst. Så – hvis det er flere som meg som henger litt etter – som kanskje ikke har rukket å sjekke ut denne supergruppen fra Bergen, så er tidspunktet nå!
I høst skal de spille blant annet på Bergen Live Sessions i oktober, på Vill Vill Vest i november, samt på Kafé Hærverk i Oslo i desember.
Supergruppe, sier du? Joda. Det er kanskje et flosklete og oppbrukt konsept i en tid der alle samarbeider med alle. Men det er ikke alle samarbeid som avstedkommer i både et band OG en gnistrende god plate. Jeg tenker det må være noen av kriteriene. Medlemmene i Amazing Space kan vi påtreffe i band og prosjekter sammen med; Aurora, Casio Kids, Kakkmaddafakka, Herr Nilsson, Silja Sol, Mighty Magnolias, Kiss Kiss Kong Kong, Matias Tellez, Odd-Erik Lothe, Übertøs, Robert Smith-Hald, Divisjonen, Alibiet, Young Dreams, Marte Valle, Chand Torsvik, Strange Hellos, Young Dreams, Electric Eye, Love Dance, Sergeant Petter, Angry Wasp, Real Ones, Tron Jensen, Good Time Charlie, Endre Olsen, The Megaphonic Thrift, Hjerteslag, Blood Command, Dig Deeper, William Hut, 9 Grader Nord… og garantert mye mye mer.
Bandet består, som alle etterhvert vet, av Emil Nordtveit, Fredrik Vogsborg, Einar Olsson, Ole Gunnar Eikeland, Rune Vandaskog og Anders Bjelland. Og når dyktige musikere på dette nivået, med god kjemi kommer sammen, så har det en tendens til å oppstå god musikk. Musikkhistorien har et par eksempler på akkurat det.
Det er akkurat den kjemien som oppstår når denne gjengen lager musikk sammen, de henter inspirasjon fra sine respektive og utallige prosjekter – og så skjer det som alle kreative håper på. Det oppstår noe helt unikt, noe eget. Jeg tror ingen var helt forberedt på soundet som skulle komme fra Amazing Space. Jeg tror de egentlig beskriver det godt i åpningslåten, der de synger “Parallel dreams, connecting again”.
Ja, Amazing Space har gode låter, gode tekster og er et gjennomført vellåtende produkt – men det er mest av alt soundet, det drømmende, flytende soundet som får deg til å føle at du ligger på en fluffy sky, høyt oppe under en blå blå himmel, og bare hører på lyden av livet. Der Americana møter drømmende gitarvegger. Det er både moderne nok OG gammelt nok til at det låter tidløst, gitarene er både freaka, spaca, tighte OG kunne funket i både Grateful Dead og Eurythmics. Synth og keys er også forankret både på den amerikanske vestkysten i 1974 OG med begge beina midt i 80-tallet. Rytmeseksjonen groover som en veltrent gruppe sykronsvømmere, og i senter er stemmen til Emil Andre Nordtveit. Joda, vi er jo mildt sagt fans av Mighty Magnolias her på bruket, og at stemmen til Emil er bygget for store ting har vi aldri tvilt på.
Likevel er det imponerende å høre hvordan de har bygget opp flotte, soniske malerier bak stemmen – som matcher tonen i stemmen og fraséringen hans. Han synger på en mye mer avslappet måte enn vi er vant til, trolig fordi han bare kan lene seg tilbake og la instrumentene gjøre deler av jobben på en helt ny måte.
Emil har skrevet tekstene på platen, og det er helt fantastisk å se den utviklingen i en låtskriver som vi har fått ta del i helt siden hans første prosjekt Livin’ Right Now ble omtalt her i 2011. På denne platen har han sluppet seg løs og skrevet på en helt annen måte enn vi er vant til fra Magnolias. Mindre historiefortelling og mer beskrivende lyrikk, som beskriver og forsøker å beskrive følelser, tanker og verdens påvirkning på selvet.
Parallel Dreams er en slik plate som du stadig henter fram når du skal slappe av, tømme hodet for tanker og bare slappe av og flyte vekk på en sky av trygghet. Et sted uten bekymring og andre tanker enn å nye musikken. Jeg har ikke tall på hvor mange runder jeg har hørt denne i sommer, liggende i en hengekøye eller en fluktstol i en kokende varm hage – uten ønske eller evne til å gjøre noe i varmen. Det er ikke helt rettferdig å trekke frem noen spesifikke låter, dette er en sonisk helhet som må nytes som plate. Men jeg skal innrømme at jeg har kjørt “Parallel Dreams”, “Ode To You” og “Surrounded by the Absence” en del ganger ekstra. Og så “My Rubicon” da. For en perle av en låt. Og gitarsoloen på “My Rubicon”… Et av de beste eksemplene på at verden trenger flere gitarsoloer. Aldeles nydelig.
Som om du ikke allerede har gjort det, sjekk ut Parallel Dreams. Det er en plate som bør kle høsten like godt som den kledde sommerferien. Velspilt, særdeles velprodusert og en genuin feelgood-plate som gir deg godlyd i øret og varme i hjertet. Og ta turen når Amazing Space spiller et sted nær deg.
Platen er ute på Apollon Records, og du kan kjøpe den hos Amazing Space, på Apollon Records og Big Dipper.