Det er farlig å rope “årets album” allerede i april, særlig når vi vet at høsten blir særdeles travel. Men du store all verden for en gave DL Rossi ga oss denne våren. Jeg skrev denne anmeldelsen nesten ferdig i april, men så skjedde Verden og skriverier havnet i bakleksen. Men denne platen er så god at vi bare må snakke mye og høyt om den!
Fra den setter stemningen med “True Blue”, som kunne tonesatt Blue Velvet, eller vært et outtake fra den første sesongen til Twin Peaks, så slår Rossi oss i bakken gang på gang med kraftfulle tekster og et lydbilde som setter tekst og stemme i sentrum. Spisset for å fortelle historien.
Og Rossi har historier å fortelle. En bakgrunn fra et strengt kristent hjem og kirkesamfunn, som senere støtte ham ut da han slapp debutplaten DL Rossi. En runde med testikkelkreft, øyenvitne til en masseskyting på Opry Mills i Nashville, et brutalt møte med depresjon og selvmordsønsker etter et sammebrudd og et meget kortvarig ekteskap sendte ham vekk fra musikkbransjen – inntil låtskriveren på innsiden ikke klarte å holde seg i ro lengre og han måtte skrive ut smerten.
I don’t think I want to
but I’m gonna’ give up pretty soon.
It’s been the first thing that I think about
and before I fall asleep at two.
But there comes a time when a man…
he has to face some hard truths.
Teksten fra “True Love” viser oss hva vi skal gjennom på denne platen. Det er DL Rossis følelsesliv vi begir oss på reise med, og det er tøft, det er brutalt – men det er lys i skyggene mellom alt det mørke. Og jeg spoiler vel ingenting når jeg røper at det lysner veldig mot slutten.
For tekstnerder så er denne platen en fryd å dykke ned i, Rossi har uttalt at han har vært inspirert av novelleforfattere i forkant av denne låtskriverprosessen – og det merkes. Dette er i sannhet korte noveller satt til musikk, som alle forteller en liten del av Rossis vei gjennom mørket og ut i lyset igjen.
Dette er ikke en plate som skal lyttes til låt for låt, denne fortjener virkelig at du setter av 42 minutter og 20 sekunder og virkelig lytter. Den er seriøst verdt hvert eneste sekund av din tid.
Låtene er en reise gjennom Rossis liv, og måten platen er produsert på – der instrumentene og produksjonen understreker sinnstemningen og det gradvis sterkere lyset i tekstene på gjør den til en drøm å lytte til. Som helstøpt plate så er dette et mesterverk. Måten det hele kulminerer i låten “Oak Tree” som både avslutter platen, reisen og den lydmessige ferden vi har vært ute på er forbilledlig.
Platen kjøper du hos DL Rossi. (kun 200 eks på vinyl)
