Dagens singlefredag var egentlig planlagt til neste uke, men så kommer det ut to singler som gjør meg så gira at vi bare gjøre dere oppmerksomme på dem.

Først ut er fyrverkeriet Fangst.

Fangst – Hundre netter

Hvem er Fangst? mumles det rundtomkring. Fangst er norsk rocks nyeste håp om verdensherredømme. Til tross for at de synger på norsk. Dette er altså så friskt og tøft og in your face deilig at de fortjener å spille for alle, overalt.

Fangst (foto: Lasse Thomassen)

Bandet består av medlemmer fra Hvitmalt Gjerde, Honningbarna og Death By Unga Bunga. Vokalist Johannes Fjeldstad er som kjent sønn av Piddi fra Pompel & The Pilts, og han har tatt med seg all energien fra Hvitmalt Gjerde og sammen med Stian Gulbrandsen, Lars Anfrido Emmelthun og Dag Markhus så er de klare for å komme seg ut og bo på hotell, som de sier i presseskrivet. De oppgir selv sine inspirasjonskilder, som jeg føler er viktig for å få kontekst: “Sviatoslav Richter som spiller Prokofievs 8. sonate, vintoddy på operataket, pocket-romaner, Muhammad Ali, Stax i Njård-hallen i 1967, folk som utnytter sitt potensiale til felles glede, wienerpølse på Alexander Kiellands plass, panteautomaten på Coop, stjernene over Golsfjellet, og ting som bekrefter at hjertet fortsatt banker.

Velskrevet, særdeles velspilt, så fullt av energi og livsglad rock’n’roll slik bare unge musikere klarer å få til. Det er håp!

Gjør dere klar for Fangst!

Butterfly Garden – Mountain

I en annen ende erfarings-skalaen finner vi Butterfly Garden. Bandet som jeg fryktet alltid ville ha den lille undertonen “nesten” knyttet til seg. Bandet som nesten ble så store som de fortjente. Som kokte bort uten å ha fått forløst det som bodde i dem. De slapp platene So it Goes i 1995 og For You i 1996, og så var de borte frem til de slapp tre singler på Apollon Records i 2017. Og så ble det nok en gang stille.

Siden debuten har de blitt voksne, og med erfaring kommer endring. Lydbildet har gjennomgått en del forandringer, det er mye mer melodisk og nærmere et pop-uttrykk – men uten å miste indiepreget og den fandenivoldske evnen til å finne snedige hooks presentert på en røffere måte enn i popmusikken. Nå har frontmann Calle Hamre samlet bandet, og etter sigende spilt inn en hel plate.

Skal man dømme etter singelen som endelig er ute for offentligheten idag – så er det virkelig verdt å ønske Butterfly Garden velkommen tilbake. Calle synger etter min mening bedre enn noen gang, og de låter rett og slett som en gjeng sultne ungdommer men med livserfaring og kunnskap. Ute på alle streamingplattformer via Apollon Records idag!

Forrige artikkelPoor Edward – No Record
Neste artikkelPlatebunken: Våropprydding
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here