Videopremiere: Anders Dahlberg – Rose

Siden Anders Dahlberg slapp platen Street Serenade i 2018 har jeg vært fascinert av åpningssporet «Rose». Sammen med produsent Daragh Wearen så spilte de inn låten som ett take som starter på gaten utenfor Daraghs leilighet i Trondheim, fortsetter inn i bygningen, opp trappene og etterhvert inn i leiligheten. Vi hører hvordan akustikken og bakgrunnslydene forandrer seg, de mister et knippe nøkler, og til slutt løftes hele låten av at The Serenaders gir alt i noen små sekunder.

Følgende utklipp fra anmedelsen i 2018 skulle si det meste :

«Måten platen åpner på – med den vidunderlige perlen «Rose», oppsummerer hele situasjonen, og forteller alt om Dahlbergs følelser i øyeblikket. Det er rått, det er ferskt, det er ekte. 

Starten av låten minner meg om platen Elvis spilte inn i Sun Studios til sin mor, etter at den ble gjenoppdaget for noen ti-år siden, kombinert med en slitt 78-plate med Edit Piaf – avspilt på en gammel grammofon. Du får følelsen av at Anders kaster av seg byrden med bruddet, han bokstavelig talt går ut av forholdet, og inn i en ny hverdag. I starten på låten står Anders ute i gågata i Trondheim, med en mikrofon som følger ham inn i et hus, opp en trappeoppgang – og inn til en mikrofon inne i leiligheten.

Deretter har de mikset de to opptakene til det som har blitt en audiovisuell prosess på hele brudd-prosessen. Det er så enkelt, men samtidig så briljant gjort – og det gjør at hele plata fungerer og henger sammen fra første låt. Anders går på en måte UT av mørket, og inn i en lysere tilværelse – der resten av platen tar et oppgjør med livet rundt forholdet – og det faktiske bruddet ryddes unna i første låt. Også den teksten da… 

ROSE, I DON’T KNOW YOUR DREAM,
DOES IT FEATURE ME?
OR AM I JUST A PARALLELL LINE,
RUNNING STRAIGHT BESIDE YOUR WAY
ASKING POLITELY IF I MAY
CROSS YOUR COURSE, JUST FOR A SECOND

Sakte kommer lyden seg, før hele bandet legger seg så overjordisk vakkert på toppen av melodien og bare løfter det hele til himmels. Det er et «gåsehud over hele kroppen» øyeblikk, og en av de beste låtene jeg har hørt i hele år. »

Siden låten kom ut har jeg hatt lyst til å lage video av den, og for noen uker siden fikk vi lokket Anders Dahlberg fra Nordsia av Hønefoss helt til Bergen for å leke litt med musikk og kameraer. Vi var så heldige å få låne storsalen på Bergen Kjøtt, og laget en glimrende Dust of Daylight Sessions dere skal få se senere i høst – foruten musikkvideo til nettopp «Rose». Som statister utkommanderte vi en gjeng fra Dust of Daylight Lives faste huskonsertpublikum, og vi møter Arnulf Østerdal, Helge Nygård, Dag Heggren og Ørn Akselsen i rollene som The Serenaders.

Uvurdelig hjelp fikk vi også fra sjauer, kameramann-assistent og handyman Harald Østensjø – mannen som alltid sørger for godt humør.

Vi takker og bukker for innsats og bistand.

Heng med Anders Dahlberg på Facebook.

Forrige artikkelSinglefredag – uke 40
Neste artikkelFredagsvideo: Eide Olsen – The Hate Still Burns
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here