Av forskjellige årsaker har bloggen måttet vike til fordel for en del andre prioriteringer i det siste. Og med det raset av releaser som har funnet sted i det siste, så har vi en veritabel HAUG med låter å snakke om – i tillegg til plater vi skal forsøke å komme oss gjennom utover høsten. 

Ola Børke – These Old Tunes

Ola Børke har sitt virke på Nes på Hedemarken. Der lager han musikk som han selv plasserer på et muskalsk kart et stedt midt mellom Americana og Heartlandrock. I de traktene finner vi allerede Trond Svendsen og Tuxedo – så det kan jo fort være noe i vannet i Mjøsa, kombinert med store jorder og lange grusveier som inspirerer disse karene. 

Med seg i produsentstolen har han Ørnulv Brun Snortheim (Tolv Volt), som også spiller gitar. Børre Flyen på trommer har blant annet spilt i Geirr Lystrups Godtfolk i en årrekke, og også turnért land og strand rundt med Kari Bremnes. Bjørn Thomassen på bass har spilt på en bråte Hamarprosjekter. Børkes forrige plate kom ut i 2018, og har noen gode låter -mens atter andre bærer preg av et litt uferdig hobbyprodukt. Et par av tekstene er skikkelig gode og har potensiale til å virkelig svinge, men produksjonen yter dem ikke rettferdighet. 

Singelen «These Old Tunes», derimot, kan tyde på at Børke har fått dreisen på låtskrivingen og funnet et team i studio som pakker inn tekstene i et lydbilde som funker. Låter resten som singelen, så er Børke virkelig inne på noe. Den er velprodusert, har en god tekst som er en hyllest til morens platesamling, og bandet i ryggen hans er særdeles tighte og samspilte. 

Vi gleder oss til å høre mer!

Mighty Magnolias – Somewhere up the Way

Mighty Magnolias har til gode å lage en dårlig låt. Når de nå slipper den deilige countrylåten «Somewhere up the Way», så er de mer country enn de noen gang har vært, og duetten mellom Emil og Ine er noe av det fineste vi har hørt så langt i år. Skikkelig deilig vintage-feel på vokalen. Tekstlinjen «things will get better somewhere up the way» kan i disse tider leses som like mye et håp for tiden vi er inne i som den literære meningen i låten som går mer på mellommenneskelige forhold. 

La oss si det sammen, dere: «THINGS WILL GET BETTER SOMEWHERE UP THE WAY!»

Sweetheart – Leaving For Stockholm

Våre favoritter i Sweetheart kommer nærmere en plateutgivelse, og slipper debutplaten på oktobers nest siste dag. For et par uker siden kom siste single før plateslipp – den herlig melankolske «Leaving For Stockholm». Enkelt og greit skrevet av vokalist John-Arne Gundersen en kveld han satt på kjøkkenet etter at barna var lagt mens kona var på jobbreise i Stockholm. En tekst om lengsel og forankring på en gang. Banjobesøk har de fått av Tor-Egil Kreken fra Darling West.  Om vi gleder oss til 30. oktober? Det kan du bite ‘rei i nesa på!

I’m Kingfisher – Pocket Soul, Children’s Atom Bomb & Is Nature Really That Cruel?

Svenske Tomas Jonsson er mannen bak bandet I’m Kingfisher, og slipper sin sjuende plate den 9. oktober. Singelen «Pocket Soul» kom meg i hende i sommer, og ble spilt jevnt og trutt – men av en eller annen grunn har den blitt glemt på singelfredagene. 

Pocket Soul er åpningslåten på platen, og bringer bud om en plate som er akkurat av den melankolske typen jeg elsker å fylle høsten med.  De to andre singlene er «Children’s Atom Bomb» – en skikkelig vindskeiv, deilig liten sak som låter skittent og vidunderlig, og «Is Nature Really That Cruel?» som er en tilsynelatende enkel liten indie-rock vri på de mer americanaserte andre singlene, men som byr på en tekst som virkelig gir deg en utfordring om du skal tolke intensjonene. Velskrevet, velspilt og med et ørlite snev av sjanglende vindskeivhet som gjør meg glad og lykkelig.

Sjekk ut de tre singlene : 

Roger Græsberg & Foreningen – Rastløs

Har mange bøker, men jeg orker ikke lese. Jeg vil ikke snakke med deg gjennom en pc. Alt jeg vil er å ringe deg før sola renner ut.  Så mange tanker i et rastløst sinn. Åhhh, jeg har et rastløst sinn

Nei altså. Hva har jeg så langt ikke sagt når det gjelder Roger Græsberg? Jeg tror egentlig at det holder å lytte til de tre singlene fra den kommende plata Årringer, og proklamere at det er den norske platen jeg har gledet meg mest til i hele år. Denne låten er altså så perfekt skrevet, der den klarer å beskrive følelsen av rastløshet og stress – samtidig som den avsynges med Græsbergs tilsynelatende stoiske ro mens det koker på innsiden. Og bandet er i det mest countryske hjørne jeg har hørt fra den kanten siden debuten. 

Trygve Skaug – Like små

Trygve Skaug slapp plate Sanger du skal få når du våkner tidligere i år. De fleste som lytter på radio har fått med seg en av Skaugs mange låter. Særlig P1 har spilt mye av musikken hans, helt siden bandet StMorritz, som hadde et knippe radiohits tidlig på 2010-tallet som sitter relativt godt i øret.

Nå har han sluppet en liten EP med tre nedstrippede låter fra StMorritz-tiden.

Den første – Like små, har fått skrelt vekk absolutt alt som roper «nynnbar radiohit», og står igjen som en glitrende god tekst som virkelig løfter frem poeten Trygve Skaug. Perfekt for høstmørket, der enkel og respektfull instrumentering understreker sårheten som ligger i teksten. Det er veldig spennende å se hvordan låter som tidligere bare har sust forbi ørene på radio antar en helt annen mening når lydbildet endres på denne måten.

Jeg må innrømme at jeg spolte frem igjen StMorritz på Spotify og sjekket ut låtene opp mot hverandre. «Like små» finner du på StMorritz plate Norske Kompani fra 2012.

Akustiske gitarer, tangenter og strykere er rammeverket som står litt i bakgrunnen og støtter opp rundt Skaugs vokal – som er hovedinstrument på denne EPen. Det kommer spesielt godt frem på «Alle de tinga (Allting blei stilt)» fra Tusenvis av ting fra 2010. Da het den bare «Allting blei stilt». Og var en del mer spretten. Igjen så kommer teksten i fokus, og vi får et helt annet inntrykk av låten og meningen bak ordene. Siste låt på EPen er «Herfra ser jeg stjerner» fra Norske Kompani. Og igjen har han plukket ut en låt der teksten aldri kom frem på samme måte i lydbildet til StMorritz. Jeg synes EPen til Trygve Skaug kompletterer diskografien til StMorritz på en veldig fin måte, og fungerer som et dypdykk for de som er spesielt interessert i slik, og som en spennende vei inn i StMorritz diskografi for de som ikke kjenner dem fra før.

Eide Olsen – The Hate Still Burns

Asgeir Eide-Olsen har skrevet låter og spilt i band i Bergen i en årrekke. Han står bak en av våre favoritt-julesanger – «Jul i Bergen», og har spilt i band som GoGoFoundation, Scoop og Nude Not Naked. Men i en lengre periode var det lite som skjedde musikalsk fra Eide-Olsen. For et par år siden sendte han over noen låter som han hadde jobbet med, og delvis spilt inn sammen med noen av Polens dyktigste musikere.

Planen var å gi ut disse låtene på Dust of Daylight Records, men slik ble det dessverre ikke denne gangen. Asgeir har heldigvis tatt med seg låtene sine til sitt eget selskap, og nå er første single klar – med tittelen «The Hate Still Burns».

The Back Pages – 100 Days

The Back Pages har vi ikke hørt mye fra i det siste, men i dag slapp de singelen «100 Days», som er den første låten de spilte inn på skikkelig måte i et hjemmestudio i Vestfold helt tilbake i 2010.

En veldig Springsteensk feel på en rett og slett steingod låt som også sniker inn et lite nikk til «Born to Run». Vi anbefaler!

This Frontier Needs Heroes – Go With The Flow

Vår gode venn Brad Lauretti har jobbet jevnt og trutt med en ny plate, sammen med selveste Johnny Irion i hans studio. De har laget en plate som kan by på gode doser av Laurettis bitende penn, underfundige humor og sosiale årvåkenhet. Den er rett og slett sikkelig god, og vi gleder oss til å presentere hele platen for dere senere i høst.

I dag slipper han singelen «Go With The Flow», som gir et lite inntrykk av det vi kan vente oss.

Nick Nace – The Beginning of the End

I august slapp vår gode venn Nick Nace singelen «The Beginning of the End», som nesten låter som Aaron Lee Tasjan i godlune når han synger om pandemi og hjertesorg. Det beste er å la pressekrivet fortelle om bakgrunnen for låten: 

«A broken heart, a pandemic, and a 4-track can make for excellent bedfellows. Songwriter Nick Nace and Producer/Guitarist Steven Cooper wanted to record Nick’s new song The Beginning of the End. They wondered if they knew anyone in East Nashville with an old 4-Track recorder lying around. After making some inquiries, mutual friend Patrick Sweany came to the rescue and had a dusty machine sitting in his garage. After tracking down some unopened Maxell cassette tapes they got to work recording, in Nick’s basement apartment, this moody and true tale of Nashville heartbreak.»

Det er en temmelig hjerteskjærende tekst som danner grunnlaget for låten, som har fått et lydbilde som virkelig kler teksten. 

Andrew Leahey & The Homestead – Mercury

Andrew Leahey tøffer seg på «Mercury», og øser på med gitarer og seige riff som demonstrerer Andrews musikalske røtter som står dypt plantet i 80-tallet.
I går feiret Andrew og bandet sin livestream nummer 30 siden mars, og du kan følge dem på bandsiden på Facebook – der det også ligger tidligere streams der de virker å ha det ellevilt gøy i stuen hjemme hos Andrew.

Cordovas – High Feeling

Cordovas slipper sitt etterlengtede tredje album den 16. oktober. Låten «High Feeling» gir oss en forsmak som mildt sagt gir oss deilige frysninger, gåsehud og et håp om at det faktisk er håp for planeten jorden – så lenge det lages musikk som dette. Smakebitene vi ellers har fått gjennom Cordovas (nesten) ukentlige livestreams kan tyde på at de har laget en plate der de endelig får vist frem det potensialet vi har sett live. Vi gleder oss!

Tom Petty – Leave Virgina Alone

Det er bare noen uker til Wildflowers & All The Rest slippes ut i verden. Vi får en liten smakebit med låten «Leave Virginia Alone». Dette er strengt tatt alt man trenger i denne verden. Litt mer Tom Petty, så blir alt bra. Bare TENK at en låt som dette har ligget i arkivet. Var det egentlig mulig å glede seg MER til Wildflowers ?

Strays Don’t Sleep – I Walked Away

Duoen Stray’s Don’t Sleep har ikke gitt lyd fra seg siden debuten Strays Don’t Sleep i 2006.

Prosjektet var et samarbeid mellom de to utsøkte musikerne Matthew Ryan and Nielson Hubbard, og platen fra 2006 er en perle du for all del må sjekke ut. Begge har sterke solokarrierer i ryggen, og Hubbard er for tiden i ferd med å mikse Rod Picotts siste album.

Men i denne rare verden vi lever i, så merket de at de måtte lage noe nytt. Det er bebudet en ny EP, A Short Film For a Long Story – og med DVD-utgaven av debutplaten friskt i minne så tror jeg vi kan vente noe helt spesielt.

Låten «I Walked Away» handler om håp, og kampen karakteren i teksten kjemper – mot seg selv for å ikke miste grepet om seg selv og virkeligheten midt i all galskapen innvendig og utvendig.

Den er ganske enkelt en av de beste låtene som er utgitt i år.

Drive-By Truckers – The New OK

Rasende forbannede musikere prøver å forstå hvordan et tilsynelatende velopplyst samfunn har klart å rase totalt sammen slik det har i USA. Vokalist Patterson Hood bor i tillegg i Portland, en av byene som har vært sterkest berørt av demonstrasjoner og Trumps utsendte livgarde. Helt plutselig ga de ut platen «The New OK» i dag, og selv om den foreløpig ikke er tilgjengelig på streamingplattformer (den er lovet å komme i løpet av dagen), så kan du høre singelen «The New OK». Jeg anbefaler også å stikke inn på DTBs Facebookside, der haugevis av følgere plutselig virker å ha oppdaget at The Mighty Truckers er et meget politisk band. De raser, majoriteten støtter – og Patterson svarer helt brilliant på folks rasende innlegg.

Og så lytter du til The New OK mens vi venter på at hele platen blir tilgjenglig.

Forrige artikkelKaren Jonas – The Southwest Sky and Other Dreams
Neste artikkelVideopremiere: Anders Dahlberg – Rose
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here