Cale Tyson er en av disse mange nye countrytalentene som har dukket opp i både fjern og nær de siste årene. Tyson kommer opprinnelig fra Fort Worth, Texas, eller enda mer presist en liten småby ved navn Cleburn som igjen ligger en drøy halvtimes kjøring sør for Fort Worth. Tyson residerer nå i Nashville og han er under kontrakt med det engelske plateselskapet Clubhouse Records UK.

Dette med platekontrakten har skapt en del forunderlige situasjoner. Tysons første utgitte Ep’er, det er tre stykker av de, er såkalte egne utgivelser, altså plateselskapuavhengige, to av disse finnes på Spotify. I tillegg er disse to utgitt som en LP, Introducing Cale Tyson, på Clubhouse etter at han fikk platekontrakt der. Denne er også tilgjengelig på strømmetjenester. Dette skjedde henholdsvis i årene 2013, 2014 og 2015. Og så, i løpet av 2015 eller muligens i starten av 2016, så drar Tyson til Muscle Shoals og spiller inn det som skal bli Careless Soul. Med seg i studio har han blant annet den legendariske sessionbassisten David Hood og en litt mer fersk fyr og av mine favoritt steelgitarister, Brett Resnick. 

Det kjøres en stor crowdfundingkampanje på Indiegogo for albumet som er suksessfull og selv så spanderer jeg på meg en kopi av det første ordentlige Cale Tyson albumet. Når det nærmet seg releasedato så kom det en oppdatering fra kampanjen at albumet kun skal gis ut i England i første omgang. Ikke så uvanlig at et album kommer en måned eller to før i statene eller i UK, det hender, ta for eksempel Isbells Southeastern, det tok et par måneder med den også. Meldingen som kom fra kampanjen var som følger:

For those of you not in the UK:
I want you all to hear this thing so badly. I really do – and you will. It’s just taking a little time to come up with the perfect release plan. I want to do this thing right, because it deserves it. So much time, effort, energy, and money went into the making of this album and I want the release to represent that. Please join me in being patient while we sort out the not-so-fun «music business» part of the journey. I promise to inform you once we have the plan in motion, and I doubt it will be too much longer! 

I april 2016 kommer Careless Soul ut i England og ingen andre steder. Etter den oppbygningen med Ep’ene som var blitt gjort verden over, var det selvsagt en nedtur da vi etter hvert som tiden gikk skjønte at Careless Soul ikke kom til å bli tilgjengelig i resten av verden med det første. Personlig var jeg sugen på mer country slik Tyson leverte på Cheaters Wine Ep’en, jeg regner den for den beste av de to han gav ut på egen hånd, og heldigvis har man gode kontakter verden over, så jeg fikk tak i den digitalt i det minste.

cale-tyson-careless-soul-600x600Det aller verste med alt dette releasefjaset er selvsagt at planene for videre release og promotering og alt det som det refereres til er jo for lengst i boks. Det vet vi nå som vi har fått tilsendt promofiler og presseskriv og all den tid Europaturneen starter for fullt førstkommende tirsdag i Bergen på Lille Ole Bull Scene. Men det har ikke kommet noen oppdatering på Indiegogo kampanjen! Ingen cd’er eller filer eller eposter eller noe som helst har kommet til nå, tretten måneder etterpå meldingen kom.

Hva i all verden er det Cale Tyson og Clubhouse Records driver med? Dette er et skoleeksempel på hvordan man ikke skal drive markedsføring og salg innen musikkbransjen. 

Men så var det selve plata da, Careless Soul. Kombinasjonen Tyson forsøker å vise fram med å ta deler av den legendariske Muscle Shoals sounden inn i countrymusikken sin, det er jo absolutt en god tanke. Det låter til tider veldig fint, men blir også litt for stressende å høre på når det blir for mye på kryss og tvers av sjangrene. Aller best er han på de låtene som han er alle mest rolig singer-songwriter på, som «Dark Dark», «Ain’t It Strange» og «Traveling Man». Til alle som er opptatt av enkeltmannsprestasjoner, Brett Resnick, man får bekreftet nok en gang hvilken en stor steelgitarist han er. 

Careless Soul er en fin plate, men ikke en fantastisk debutplate som vi kanskje kunne ha håpet. Heldigvis er den samlingen med de to Ep’ene meget solid. Her får man den klassiske countryvrien som unge Tyson mestrer med slik stor overbevisning. Til alle som er glad i klassisk og ekte countrymusikk så vil Cale Tysons konserter i Bergen og Oslo i neste uke være vel verdt å få med seg.

2. mai – Bergen Live Sessions, Bergen 
3. mai – Gamla, Oslo

Forrige artikkelBjølsen Valsemølle – Da taket til slutt forsvant
Neste artikkelJoseph Huber – The Suffering Stage
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here