En av de morsomste konsertene jeg har vært på, var med Dolly Parton. Hvis det er en countrystjerne som KAN show, så er det Dolly. Hun pakket rett og slett sammen et lite hjørne av Nashville, slengte på en dæsj Grand Old Opry, og dro til Norge for å spille konsert.
Og for en stakket stund så hadde man nesten følelsen av å sitte i en ærverdig konsertsal et sted Nashville mens Dolly ga oss hit etter hit. For man kan si hva man vil om Dolly Parton, og folk kan gjerne spøke med både Dollywood og størrelsen på hyllene, men samme hva man sier – damen KAN show, og hun KAN skrive låter.
“Better Day” kom ut i USA i juni, så blodfansen har den vel allerede, men den er likevel så god at den fortjener litt oppmerksomhet når den idag har Norgesrelease. Skal man først ha en skikkelig countryplate, så kan man sjelden finne noe bedre enn Dolly Parton. Dette er den andre platen på hennes egen label Dolly Records. Den forrige, “Backwoods Barbie” anbefales også på det sterkeste.
Det første som slår meg er at det er veldig behagelig å høre en countryplate fra en så stor stjerne som ikke har gått gjennom Nashvilles “spy-ut-masseprodusert-drittcountry” maskin.
Platen inneholder utelukkende hennes egne originalkomposisjoner, for første gang siden 1998. Greit nok, en del av låtene var å finne i musical-utgaven av filmen “9 to 5”, og singelen “Together You & I” har vært utgitt før sammen med Port Wagoner.
Og den nye utgaven av “Together You & I” har blitt alt for kommers for min smak, og er helt klart laget for å tekkes mainstream radio i USA, som spiller Kelly Clarkson og Lady Antebellum og fandens oldemor. “Holding Everything” er mer av den samme suppa, og viser hvor mye ondskap som skjuler seg i Nashville. Men la ikke to drittlåter skremme deg vekk fra denne platen – for her finnes det virkelig godbiter som fortjener oppmerksomhet.
I første omgang låten “In The Meantime”, som er en rocka americana-låt som er inspirert av de siste årenes mange negative hendelser i verden, og påfølgende dommedagsprofeti.
Og jeg tror Dolly oppsummerer det ganske så effektivt for oss:
“We’re so consumed with the fear of dying,
the joy of living is lost”
Et annet høydpunkt er den bluegrassinspirerte “Just Leaving”, som har en skikkelig old-timey “Man Of Constant Sorrow” feel.
Når hun så følger opp med perlen “Somebody’s Missing You” så har vi allerede et trekløver som er verdt plata aleine. “Somebody’s…” er en skikkelig trad-countrylåt der hun har selskap av Emmyou Harris og Allison Krauss.
“Country Is What Country Does” må også nevnes, her viser Dolly oss absolutt alt om hvordan dette skal gjøres – og hvordan Countrymusikk skal høres ut.
“Country born and country bred
I’m countryfied and I’m country-fed
And I’l be that way ’til I’m country dead
‘Cause I’m country head to toe”
Før jeg avslutter må selvsagt “Shine Like The Sun” nevnes, som er en skikkelig gladlåt som virkelig kan evne å definere Dolly Parton for hva hun er, som en solstråle av en entertainer som er skapt for å stå på en scene og synge.
Nei, for pokker – det blir ikke stort tøffere enn Dolly Parton!
Hør “In The Meantime”:
[media id=471 width=650 height=400]